Miljøvaktmestertjenesten: En kvalitativ studie av miljøvaktmesterne sine erfaringer
Abstract
Bakgrunn: Studien undersøkte erfaringene knyttet til den relativt nyetablerte stillingen som miljøvaktmester, en rolle som befant seg i krysningspunktet mellom en tradisjonell vaktmester og en sosialarbeider. Miljøvaktmestertjenesten ble sett på som en del av det boligsosiale arbeidet. Hensikt og problemstilling: Hensikten med denne studien var å få kunnskap om miljøvaktmesternes erfaringer av miljøvaktmestertjenesten, og hvilke erfaringer de hadde fra samarbeid og møter med beboerne som benyttet seg av tjenesten. Problemstillingen var: “Hvordan erfarer miljøvaktmestere selv sin rolle i miljøvaktmestertjenesten, og hvilke erfaringer har de fra samarbeid og møter med beboere som benytter seg av tjenesten?”. Metode: Studien benyttet et kvalitativt design med et fenomenologisk perspektiv. Datamaterialet baserte seg på individuelle, semistrukturerte intervjuer. Utvalget besto av ni miljøvaktmestere, fra fem ulike kommuner. Funn: 1) Rollen som miljøvaktmester er allsidig og uklar, 2) Positive og negative erfaringer av relasjonsbygging, 3) Miljøvaktmestere som samarbeidspartnere, og 4) Å involvere beboeren i oppgavene. Konklusjon: Miljøvaktmesterne erfarer at miljøvaktmestertjenesten er recovery-orientert og bidro til empowerment-prosesser, og løfter frem betydning av relasjonsbygging med beboerne, boveiledning, samarbeid og flere personlige egenskaper. Videre understrekes viktigheten av å ansette erfaringskonsulenter. Dette er viktige erfaringer som miljøvaktmesterne har av sin egen rolle i miljøvaktmestertjenesten, og hvilke erfaringer de fikk i møte og samarbeid med beboerne som benyttet seg av tjenesten. Background: The study examined the experiences associated with the recently established position of social caretaker (miljøvaktmester), a role that found itself at the intersection between a traditional caretaker and a social worker. The social caretaker service was considered a part of the social housing. Purpose and problem statement: The purpose of this study was to gain knowledge about the social caretakers' experiences with the service, and their experiences from collaboration and interactions with the residents of the service. The problem statement was: "How do the social caretakers themselves experience their role in the service, and what experiences do they have from collaboration and meetings with residents who use the service?". Method: The study employed a qualitative design with a phenomenological perspective. The data material was based on individual, semi-structured interviews. The sample consisted of nine social caretakers from five different municipalities. Results: 1) The role of social caretaker is versatile and unclear, 2) Positive and negative experiences of relationship building, 3) Social caretakers as partners, and 4) Involving the resident in the tasks. Conclusion: The social caretakers experience that the social caretaker service is recovery-oriented and contributed to empowerment processes and highlights the importance of building relationships with the residents, residential guidance, cooperation, and serval personal qualities. Furthermore, the importance of hiring experienced consultants. These are important experiences that the social caretakers have of their own role in the social caretaker service, and that experiences they gained in meeting and working with residents who used the service.