Helsepersonells fortelling om hvordan det er å jobbe i kriseteam.

Abstract

Denne oppgaven omhandler opplevelsen av å jobbe i et kriseteam med målet om å utforske hvordan støtten til etterlatte i kriser påvirker helsepersonellets psykiske helse og hvilken oppfølging helsepersonell mottar. Problemstillingen sentrerer seg om helsepersonellets fortellinger om utfordringer knyttet til psykiske påkjenninger og hvilken støtte de mottar for å håndtere disse belastningene. Metoden er kvalitativ med fenomenologisk-hermeneutisk design, basert på elleve individuelle intervjuer i tre forskjellige kommuner, med tverrfaglig deltakelse. Resultatene viser at anerkjennelse, både fra de etterlatte og kollegaer, er avgjørende i dette arbeidet. Støtte fra kollegaer og et fellesskap er også viktig. Debrifing fremheves som en læringsprosess og en viktig del av å bearbeide hendelser etter intense situasjoner. Støtte fra ledelsen og betydningen av å ha med seg erfaring fra tidligere arbeid, men også om selve situasjonen de skal inn i viser seg også som vesentlig. Samlet sett understreker funnene viktigheten av sosial støtte, kollegialt fellesskap og refleksjon som essensielle faktorer for helsepersonellets psykiske helse etter å ha håndtert kriser. Oppgaven fremhever også behovet for å integrere debrifing som en standard prosedyre for å styrke læringsprosessen og bearbeidingen av krevende hendelser.

This thesis focuses on the experience of working in a crisis team to explore how support for bereaved individuals in crises affects the mental well-being of healthcare professionals and the type of follow-up they receive. The research question centered around healthcare professionals' narratives concerning challenges related to psychological stressors and the support they receive to manage these burdens. The method employed was qualitative with a phenomenological-hermeneutic design, based on eleven individual interviews conducted in three different municipalities with interdisciplinary participation. The findings indicate that recognition, both from the bereaved individuals and colleagues, is crucial in this line of work. Support from colleagues, and a sense of community, are also important. Debriefing is highlighted as a learning process and a crucial part of processing events after intense situations. Support from leadership and the significance of bringing experience from previous work, as well as understanding the specific situation they are entering, are also emphasized. Overall, the results underscore the importance of social support, collegial community, and reflection as essential factors for the mental well-being of healthcare professionals after dealing with crises. The thesis also emphasizes the need to integrate debriefing as a standard procedure to strengthen the learning process and processing of challenging events.