Emosjonelt arbeid blant miljøterapeuter: En kvalitativ studie med søkelys på praktisering av selvivaretakelse “Det er litt som å gå på ski veldig fort. Det går veldig bra når du er veldig fokusert. Men hvis du begynner å bli litt sånn stresset og ikke har helt fokus, så krasjer man. Så det gjelder å bremse litt før det skjer da.”

Abstract

Sammendrag

Problemstilling: “Hvordan praktiserer miljøterapeuter selvivaretakelse i arbeid med unge voksne i sårbare situasjoner?”

Hensikt: Ansatte innenfor helse- og omsorgsyrker opplever høy grad av emosjonelle krav i arbeidet, og opplever økt risiko for å utvikle belastningslidelser eller utbrenthet. På bakgrunn av risikoen i yrket ønsket jeg å forske på emosjonelt arbeid med søkelys på selvivaretakelse. Hensikten med oppgaven var å forstå miljøterapeuters subjektive opplevelse av emosjonelt arbeid, og hvilke forhold som bidrar til å ivareta deres velvære i privatlivet og på arbeidsplassen.

Metode: Studien har benyttet kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer av fem miljøterapeuter. Informantene bestod av sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. Alle informantene arbeidet med unge voksne i sårbare situasjoner. Intervjuene ga en dypere innsikt i miljøterapeutenes opplevelser, og deres håndtering av emosjonelle krav i arbeidet. Datamaterialet ble analysert ved bruk av tematisk analyse for å identifisere temaer i informantenes beskrivelser. For å forstå informantenes subjektive opplevelser ble det benyttet en fenomenologisk-hermeneutisk forforståelse.

Hovedfunn: Gjennom analyse av datamaterialet kom følgende funn frem: Miljøterapeutene understrekte at de opplevde både positive og negative virkninger av arbeidet. De negative virkningene illustrerte emosjonell utmattelse og vanskeligheter med å skille jobb og privatliv, som kunne medføre redusert velvære. Flere av informantene uttrykte vanskeligheter med å skru av tankene etter arbeidstid, noe som påvirket deres mentale helse. Positiv påvirkning fra arbeidet inkluderte personlig vekst og meningsfulle opplevelser som bidro til mestringsfølelse og tilfredshet. Selvivaretakelsesstrategiene som ble avdekket i studien ble delt inn i egenomsorg og arbeidsplassens ivaretakelse av ansatte. Fysisk aktivitet, hvile og profesjonell veiledning ble fremhevet. Miljøterapeutene opplevde et støttende kollegafellesskap og en ivaretakende leder som betydningsfullt. Debrifing og veiledning ble ansett som essensielt for å håndtere emosjonelle belastninger, og for å fremme faglig utvikling og personlig trivsel.

Konklusjon: Studiens konklusjoner understreket at selvivaretakelse var avgjørende for miljøterapeutenes evne til å vedlikeholde sin profesjonelle rolle over tid. Arbeidsgivere bør strebe etter tilrettelegging av gode støtteordninger og et ivaretakende arbeidsmiljø for å sikre miljøterapeutenes helse og trivsel, som videre vil ha en positiv virkning for kvaliteten på tjenestene de leverer.