«Jeg syns det er veldig viktig å snakke om følelser (...) og å ha kontroll på de selv». Emosjonelt arbeid blant barnevernsansatte: Barnevernsarbeideres profesjonelle håndtering av egne følelser

Abstract

Tema i denne oppgaven er emosjonelt arbeid blant barnevernsansatte, mer spesifisert, saksbehandlere/kontaktpersoner i barnevernet. Formålet med studien var å få en forståelse av barnevernsarbeideres profesjonelle håndtering av egne følelser i jobbsammenheng. Dette inkluderer både i samhandling med klienter, og følelseshåndteringen som kommer som følge av det emosjonelle arbeidet. Det er foretatt semistrukturerte intervju med 6 barnevernsansatte, fordelt på to ulike barnevernstjenester i Norge.

Hovedfunnene viser at de barnevernsansatte, i samhandling med klienter, håndterer egne følelser i tråd med det de beskriver er de gjeldene følelsesregler. Disse følelsesreglene kan sees i sammenheng med de yrkesetiske retningslinjer for profesjonen, det teoretiske perspektivet for god profesjonalitet, samt lovbestemte regler. De barnevernsansatte beskriver de profesjonelle følelsesreglene følgende; Egne personlige følelser legges til side, og de skjuler følelser som for eksempel frykt og/eller sinne. Et noe motstridende funn fra de første beskrivelsene var at i noen situasjoner uttrykte den barnevernsansatte sine egne, genuine følelser. Ifølge de barnevernsansatte var følelseshåndteringen deres rettet mot å formidle medfølelse og empati til klientene. Dette prosjektet er forankret i Hochschilds teoriperspektiv om emosjonelt arbeid, og teorien har vært gjennomgripende for min analyse. I samhandling med sine klienter, viser funn at de barnevernsansatte tar i bruk en kombinasjon av kognitivt, kroppslig, og ekspressivt følelsesarbeid. Barnevernsarbeiderne praktiserer også surface acting, som er beskrevet som et mer overflatisk følelsesarbeid, enn de overnevnte følelseshåndterings-teknikkene. For å utdype tolkningen av funnene, har jeg benyttet Boltons typologi om følelseshåndtering på arbeidsplassen. Teorien gir innsikt i hva som kan motivere ansatte til å håndtere følelsene sine på ulike måter. For håndteringen av det emosjonelle arbeidet, viser funn at sosial støtte er en uunnværlig ressurs. De barnevernsansatte fant støtte blant utvalgte kollegaer, som beskrives som en uformell form for følelseshåndtering. Andre former for sosial støtte var veiledning, og konsultasjon med leder. Per Isdals «Leirbålmetode», ble trukket frem som en kollektiv metode for følelseshåndtering. I forhold til diskusjonen rundt temaet sosial støtte, stilles det spørsmål om leder har et overordnet ansvar for de ansattes emosjonelle velvære, på jobben.