Usikkerhetsstyring i Skanska Norge AS - Hvor godt lykkes man i store, komplekse anleggsprosjekt?

Abstract

I 2018 avdekket Skanska Norge AS at de innen forretningsområdet Anlegg hadde flere tapsprosjekter og et uakseptabelt resultatavvik samlet sett. Med utgangspunkt i ISO 31000 ble det derfor utviklet en ny arbeidsmetodikk for usikkerhetsstyring som ble implementert i alle prosjekt innen forretningsområdet Anlegg gjennom 2020. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvor godt Skanska Norge AS lykkes med usikkerhetsstyring i store, komplekse anleggsprosjekt. For å undersøke dette er målene for oppgaven å besvare følgende forskningsspørsmål: 1.Hvordan er Skanska sin metodikk for usikkerhetsstyring sammenlignet med annen etablert metodikk for usikkerhetsstyring? 2.Etterleves Skanska sin metodikk for usikkerhetsstyring i prosjekt? 3.Ivaretas av Skanska sine mål for usikkerhetsstyring i prosjekt? Oppgaven vil omfatte gjennomgang av etablert metodikk for usikkerhetsstyring som settes opp mot Skanska sin metodikk for usikkerhetsstyring. Videre vil oppgaven undersøke hvordan usikkerhetsstyringen i prosjektet E16 Bjørum – Skaret er gjennomført for å knytte dette opp mot Skanska sin metodikk og deres mål for usikkerhetsstyring. For å besvare oppgavens forskningsspørsmål har en kombinasjon av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder blitt benyttet. Skanska sin metodikk følger i stor grad arbeidsmetodikken i ISO 31000, men unnlater involvering av eksterne interessenter i prosessen, tydelige valg av strategi for tiltak og periodisk gjennomgang av selve prosessen på prosjektnivå. Det siste momentet med gjennomgang av selve usikkerhetsstyringsprosessen underveis i prosjektet er også et moment som er inkludert i arbeidsmetodikken i annen etablert metodikk som Chapman og Ward sin SHAMPU/PUMP og Project Management Institute sin metode. Oppgaven har vist at usikkerhetsstyringen i E16 Bjørum – Skaret hverken etterlever Skanska sin metodikk eller ivaretar i Skanska sine mål for usikkerhetsstyring. Utfallsrommet for den samlede usikkerheten i prosjektet reduseres i liten grad, som fører til at forutsigbarheten tilknyttet prosjektets økonomiske resultat reduseres. Eksponeringen og kostnadsestimatet tilknyttet prosjektets risikoer øker også utover i prosjektet. For videre arbeid foreslås det å undersøke om resultatene fra prosjektet E16 Bjørum – Skaret er representativt for usikkerhetsstyringen i anleggsprosjekter i Skanska Norge AS. Det foreslås også at det implementeres et moment for evaluering av prosessen for usikkerhetsstyring underveis i prosjektet, slik at man i større grad kan sikre at arbeidsmetodikken blir etterlevd og prosjektene ivaretar Skanska sine mål til usikkerhetsstyring.