Tverrfaglig samarbeid mellom helsestasjon, jordmor og kommunalt barnevern knyttet til sped- og småbarn

Abstract

Bakgrunnen for studien er gjort med utgangspunkt i barnevernsreformen og med fokus på tverrfaglig samarbeid knyttet til sped- og småbarn. Sped- og småbarn anses som særlig sårbare, samtidig som man i denne perioden kan forhindre utvikling av vansker gjennom tverrfaglig samarbeid.

Problemstilling for oppgaven er: «Hvordan kan tverrfaglig samarbeid mellom barneverntjenesten, helsestasjon og jordmor bidra til å tidlig avdekke og identifisere hjelpebehov knyttet til sped- og småbarn med familier i risiko?»

Formålet er å gi innsikt i noen erfaringer om hvordan utvalget av informanter opplever det tverrfaglige samarbeidet, og dermed hvilke mulighet og begrensinger de opplever å ha med å identifisere sped- og småbarn i risiko gjennom denne kontakten. Denne oppgaven er et bidrag til å utforske hvordan tverrfaglig samarbeid kan avdekke og identifisere hjelpebehov. Metoden jeg har benyttet er kvalitativ forskningsmetode. Det er gjennomført semistrukturerte intervjuer av jordmødre, helsesykepleiere og ansatte i kommunal barneverntjenesten. Jeg gjennomførte totalt 6 intervjuer med to informanter fra hver instans.

Funnene viser et behov for strukturelle endringer omkring tverrfaglig samarbeid for å kunne avdekke og identifisere sped- og småbarn i risiko. Blant annet behov for en arena for samarbeid. Informantene var opptatt av en rekke aspekter ved tverrfaglig samarbeid både på systemnivå, men også forhold ved individet. Deriblant samarbeidet mellom yrkesutøverne i kommunen som jobber med målgruppen. Det ble også avdekket behov for å enes omkring innholdet i samarbeidet, men også knyttet til målgruppens behov. Herunder hvordan informantene definerer forhold rundt målgruppen. Samtidig som tverrfaglig samarbeid fremstår utfordrende hadde informantene også positive holdninger knyttet til et slikt samarbeid.

Konklusjon i studien viser en positiv sammenheng mellom tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats. Blant annet i form av muligheter for å tidlig avdekke familier og barn i risiko, og til identifisering av hjelpebehov. Samtidig pekes det på en del utfordringer med å få etablert et samarbeid på tvers hvor målsetning om barnevernsreformen kan nås. Konklusjonen synliggjør behovet for fokus og satsing på tverrfaglig samarbeid for å oppnå helhetlig hjelp knyttet til sped- og småbarn.