Mellomledere i barneverntjenesten – En avgjørende rolle for ansatte og tjenestens faglige kvalitet
Abstract
Denne masteroppgaven har som formål å belyse mellomlederposisjonen i barnevernet. Mellomlederposisjonen er viktig for ivaretakelse av ansatte i barnevernet. Det er gjennomført en del tidligere forskning knyttet til barnevernleder, og generell ledelse i barnevernet, men den konkrete mellomlederposisjonen viser seg å være lite utforsket. Studien utforsker hvordan mellomledere i barnevernet opplever sine arbeidsvilkår, og hvordan de håndterer arbeidsbelastninger og emosjonelle krav i sin lederposisjon. Forskningen baserer seg på kvalitative intervju data. Det er gjennomført semi-strukturerte intervju med 8 mellomledere fra 5 forskjellige barneverntjenester.
Studiens funn viser at mellomledere i barnevernet har en arbeidssituasjon som er preget av å stå i et krysspress, som omfatter tidspress, arbeidspress og et relasjonelt press. Det fremkommer uttalelser om manglende strukturert oppfølging knyttet til dem som mellomledere, da med et fokus på utvikling, kvalitetssikring og systematisert oppfølging. Emosjonshåndtering fremkommer som en utfordring som kan sees i direkte sammenheng med mellomledernes krysspress og manglende oppfølging. Til tross for utfordringene oppleves det meningsfull ledelse i rollen, spesielt med fokus på oppfølging av deres ansatte.
Konklusjonen av studien viser at selv om informantens arbeidsvilkår fremstår å være preget av utfordringer, håndterer de disse utfordringene så godt som mulig med de verktøyene de har til disposisjon, og begriper å skape mening i arbeidet sitt. Manglende strukturert oppfølging var et overraskende funn. Dette kunne bidratt til at arbeidsbelastninger ble håndtert på en mer hensiktsmessig måte, samtidig som det kunne bidratt til personlig og faglig utvikling. Funnene fra studien kan bidra til flere implikasjoner for praksis i barnevernet, og tettere oppfølging og fokus på mellomledere i barnevernet er en viktig faktor. Ledelsen kan i ytterligere grad ha fokus på mellomlederes arbeidshverdag, og tiltak i form av strukturert veiledning kan bidra til at mellomlederne opplever å ha de verktøyene de trenger for å bedre sin arbeidshverdag. Studien har belyst implikasjoner for videre forskning. Funnene viser at det er et behov for videre forskning vedrørende mellomlederrollen i barnevernet og deres arbeidshverdag, spesielt med fokus på oppfølgingen ansatte mottar fra sine mellomledere, og oppfølgingen mellomlederen mottar fra sin leder. The purpose of this master's thesis is to shed light on the middle management position in child protection. The middle management position is important for looking after employees in child protection. Some previous research has been carried out relating to child welfare managers, and general management in child welfare, but the middle manager position appears to have been little explored. The study explores how middle managers in child protection experience their working conditions, and how they handle workloads and emotional demands in their managerial position. The research is based on qualitative interview data. Semi-structured interviews were conducted with 8 middle managers from 5 different child protection services.
The study's findings show that middle managers in child protection have a work situation characterized by being under cross pressure, and experience time pressure, work pressure and relational pressure. There are statements about a lack of structured follow-up related to them as middle managers, with a focus on development, quality assurance and systematic follow-up. Emotion management emerges as a challenge that can be seen in direct connection with middle managers' cross-pressure and lack of follow-up. Despite the challenges, middle management is perceived to have meaning in the role, especially with a focus on follow-up of their employees.
The conclusion of the study shows that although the middle managers working conditions appear to be characterized by challenges, they handle these challenges as well as possible with the tools they have at their disposal and understand how to create meaning in their work. A surprising finding was the lack of structured follow-up. This could have contributed to workloads being handled in a more appropriate way, while at the same time contributing to personal and professional development. The findings from the study can contribute to several implications for practice in child welfare, and closer follow-up and focus on middle managers in child welfare is an important factor. The management can further focus on middle managers' everyday working life, and measures in the form of structured guidance can contribute to middle managers feeling that they have the tools they need to improve their working day. The study has highlighted implications for further research. The findings show that there is a need for further research regarding the middle manager's role in child protection and their everyday working life, particularly with a focus on the follow-up employees receive from their middle managers, and guidance the middle manager receives from their manager.