Modelltekst og felles tekstskaping i 1.klasse – en støtte når elevene skal lære å skrive

Abstract

Formålet med denne studien har vært å utforske hvordan bruk av modelltekst i førskrivingsfasen påvirker elevtekster i 1.klasse. Problemstillingen jeg ønsket svar på var Hva skjer med elevtekstene til elever på 1.trinn når de har fått støtte av modelltekst og felles tekstskaping i førskrivingsfasen? For å finne svar på dette utviklet jeg to forskningsspørsmål. 1. Hva kjennetegner strukturen og språket i elevtekstene? 2. Hvordan kommer modelltekstens og samskrivingstekstens innhold, struktur og språk til syne i elevtekstene? Jeg har tatt utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap om bruk av modelltekst og et teoretisk rammeverk innenfor skriveprosesser og skriveundervisning, og designet to undervisningsopplegg. I det første undervisningsopplegget fikk elevene ha med seg et kosedyr på skolen. Dette skulle de beskrive i et brev til klassebamsen. I det andre undervisningsopplegget skulle elevene skrive en faktatekst om vinter som skulle henges opp på SFO, og vises fram til fadderklassen. I begge undervisningsoppleggene ble det lagt opp til en førskrivingsfase basert på Sirkelen for undervisning og læring (Skrivesenteret, 2023), hvor elevene ble presentert for en modelltekst. Elevtekstene som elevene produserte i etterkant av førskrivingsfasen ble datamaterialet i studien. Det ble gjort en deskriptiv analyse hvor jeg så på språklig variasjon, organisering av tekst og intertekstuelle lån. Studien viste at elevene skrev flere ord da de skrev faktatekst enn brev og at de skrev flere enkle og komplekse setninger i faktateksten enn i brevet. Elevene låner både fra modelltekst og samskrivingstekst når de får snakket om disse tekstene i forkant. Det er stor forskjell på hvor mye de har lånt av tekstene. Studien viste også at ved å legge til rette for en systematisk førskrivingsfase hvor elevene kan delta aktivt i tekstarbeidet, mestrer elevene å skrive både brev og faktatekster på sitt nivå.