Hvordan snakker ambulansepersonell sammen for å håndtere inntrykk og hendelser de møter i prehospitalt arbeid?

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Ambulansepersonell møter i sitt daglige virke kritiske hendelser og kan bli utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger. På den ene siden har man enkelthendelser og episoder som kan gi sterke inntrykk, men i tillegg vil det være utfordringer med belastning av ulike inntrykk over tid. For å kunne øke kunnskapsgrunnlaget for ivaretakelse av ambulansepersonell er det viktig å få ambulansepersonell selv i tale, og å se og høre hvordan de snakker sammen om inntrykkene og hendelsene de møter i sin arbeidshverdag.

Hensikt: Målet med studien var å belyse hvordan ambulansepersonell snakker sammen om inntrykk og hendelser de møter i arbeidet. Tidligere forskning på ambulansepersonell har slått fast betydningen av å snakke sammen, men uten at de viser hvordan det snakkes. Denne studien har som mål å belyse og få en bedre forståelse for hvordan det snakkes. Det å undersøke og belyse dette er viktig for å øke forståelsen, og kunnskapsgrunnlaget for ivaretagelse av ambulansepersonell.

Metode: Kvalitativ metode ble brukt for å besvare problemstillingen i oppgaven. En eksplorerende studie hvor det ble gjennomført to fokusgruppeintervjuer med ambulansepersonell i Norge. Braun og Clarkes tematiske analyse ble brukt i analysearbeidet av datamaterialet.

Resultat: I fokusgruppeintervjuet fremstod deltakerne ofte emosjonelt uberørte når de fortalte om inntrykk og hendelser. Deltakerne lyttet ettertenksomt, men responderte med taushet på det som ble fortalt, og de unngikk i stor grad å snakke om følelser. Deltakerne møtte ofte det som var emosjonelt krevende med latter og humor.

Konklusjon: Det å snakke sammen kan være krevende, men også betydningsfullt for å håndtere inntrykk og hendelser. Det bør tas høyde for betydningen av å håndtere inntrykk og hendelser ambulansepersonell møter i prehospitalt arbeid, både i utdanningen og som del av organisasjonsutviklingen. En bør forsøke å stimulere måter hvor ting kan bearbeides på både i ”makkerpar”, men også i ”plenum”.