Overordnet kriseledelse i brann- og redningstjenesten. Enhetlig, men fragmentert?

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker overordnet kriseledelse i brann- og redningstjeneste i store og komplekse hendelser. Med overordnet kriseledelse menes styring på operasjonelt og strategisk nivå. Hensikten med undersøkelsen er å belyse organisering av overordnet kriseledelse i to større brannvesen i byer med over 20.000 innbyggere, hvor brannvesenene i denne oppgaven har beredskapsansvar for omtrent en million innbyggere. Organiseringen er sammenlignet med politiets beredskapssystem, som er en sentral samvirkeaktør for brann- og redningstjenesten. Ved å belyse svakheter og styrker med organisering, kan vi oppnå større forståelse for hva som kan kreves av krisehåndtering i store og komplekse hendelser.

Oppgavens problemstilling er: «Hvordan er overordnet kriseledelse i heltidsbrannvesen i byer med mer enn 20.000 innbyggere i Norge organisert og styrt for å håndtere store og komplekse hendelser?»

Studien tar utgangspunkt i kvalitativ forskningsmetode. Ved å intervjue sentrale ledere for overordnet kriseledelse i brann- og redningstjenesten, samt fageksperter på brannområdet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, er det mulig å fange et øyeblikksbilde for hvordan organisering og styring fungerer i dag. En dokumentundersøkelse er også gjennomført for å beskrive hvilke forutsetninger brann- og redningstjenesten har for å styre og organisere overordnet kriseledelse.

Resultater viser at ulikheter i implementering av enhetlig ledelsessystem, og manglende føringer for organisering og styring av overordnet kriseledelse fra myndighetsnivå kan føre til variasjoner i koordinering og ressursutnyttelse under store og komplekse hendelser. Mangelen på en enhetlig tilnærming kan skape utfordringer for samvirke innad i brann- og redningstjenesten, og med andre sentrale beredskapsaktører. En tung desentralisert tilnærming kan også skape utfordringer i de største og mest komplekse hendelsene.

Oppgaven konkluderer med at vi vil se mer av store og komplekse hendelser i framtiden, og at det derfor er et behov for å styrke regionale og nasjonale støttestrukturer. På samme tid er det også behov for en strengere etterlevelse av likhetsprinsippet og samvirkeprinsippet.

The purpose of the study is to highlight the organization of overarching crisis management in two larger fire departments in cities with over 20,000 inhabitants, where these fire departments have preparedness responsibility for approximately one million residents. The organization is compared with the police preparedness system, which is a central cooperation partner for the fire and rescue service. By highlighting the weaknesses and strengths of the organization, we can achieve a greater understanding of what may be required for crisis management in large and complex incidents.

The research question of the thesis is: "How is overarching crisis management in full-time fire departments in cities with more than 20,000 inhabitants in Norway organized and managed to handle large and complex incidents?"

The study is based on a qualitative research method. By interviewing key leaders of overarching crisis management in the fire and rescue service, as well as fire experts in the Norwegian Directorate for Civil Protection, it is possible to capture a snapshot of how organization and management function today. A document review was also conducted to describe the prerequisites that the fire and rescue services have for managing and organizing overarching crisis management.

The results show that differences in the implementation of a unified management system, and the lack of guidelines for organizing and managing overarching crisis management from higher authorities, can lead to variations in coordination and resource utilization during large and complex incidents. The lack of a unified approach can create challenges for cooperation within the fire and rescue service and with other key emergency preparedness actors. A heavily decentralized approach can also create challenges in the largest and most complex incidents.

The thesis concludes that we will see more large and complex incidents in the future, and that there will be a need for strengthened regional and national support structures. At the same time, there is also a need for stricter adherence to the principles of equality and cooperation.