En kvalitativ studie om foreldres erfaringer med bruk av stafettlogg innenfor modellen Bedre Tverrfaglig Innsats

Abstract

Hensikten med denne studien var å undersøke foreldres erfaringer med bruk av stafettlogg innenfor modellen Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). Målsetningen var å få innsikt i foreldreerfaringer som et bidrag til et større forskningsprosjekt som undersøker implementering av modellen i en liten og en mellomstor kommune i Norge. Det ble brukt kvalitativ metode for gjennomføring av studien. Halvstrukturerte intervjuer ble brukt for å innhente erfaringskunnskap fra syv foreldre tilhørende seks familier. Foreldrene hadde erfaring med bruk av digital stafettlogg for deres barn i barnehage og/eller skole i de to kommunene. Resultatene viser at foreldre verdsatte stafettlogg som en felles plattform for informasjonsformidling. Innlogging på telefon kunne med fordel ha blitt gjort enklere. Det var positivt at stafettloggen bidro med tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av mål og tiltak rundt barnet. Foreldre trakk frem at stafettloggen førte til forutsigbarhet for barnet gjennom et strukturert tiltaksarbeid. Stafettloggen sin nytteverdi ble påvirket av om foreldrene opplevde loggen som enkel å bruke og om den bidro til bedre samhandling med faginstanser. Foreldreerfaringer viser at nytteverdien forsvant dersom stafettloggen ikke ble brukt aktivt av de involverte instanser. Utfordringer var knyttet til lite eller mangelfull opplæring, sårbarhet ved utskifting av ansatte og manglende involvering av faginstanser innen psykisk helse i spesialisthelsetjenesten. Det ble fremhevet et behov for økt involvering av fagpersoner med kompetanse innen psykisk helse for barn med komplekse utfordringer. Resultatene i studien illustrerer betydningen av å ha et brukervennlig system som bidrar til å fremme en aktiv bruk av stafettlogg av alle involverte.

The objective of this study was to examine parents' experiences with the use of relay logs within the Better InterDisciplinary Intervention (BIDI) model. The aim was to gain insight into parental experiences as a contribution to a larger research project that examines the implementation of the model in a small and a medium-sized municipality in Norway. A qualitative method was used to conduct the study. Semi-structured interviews were used to collect experiential knowledge from seven parents belonging to six families. The parents had experience with the use of digital relay logs for their children in kindergarten and/or school in the two municipalities. The results show that parents valued the relay log as a common platform for information dissemination. Logging in by phone could have been made easier. It was positive that the relay log contributed with a clear division of responsibilities for following up goals and measures around the child. The parents pointed out that the relay log led to predictability for the child through structured intervention work. The usefulness of the relay log was affected by whether the parents experienced the log as easy to use and whether it contributed to better interaction with the professionals. Parents' experiences show that the usefulness disappeared if the relay log was not used actively by the professionals involved. Challenges were related to little or inadequate training, vulnerability in the event of replacement of employees and a lack of involvement from mental health professionals in the special health service. A need for increased involvement of professionals with competence in mental health for children with complex challenges was highlighted. The results of the study illustrate the importance of having a user-friendly system that helps to promote an active use of relay logs by everyone involved.