Opphavsretten i møte med kunstig intelligens: Kan KI-genererte verk nyte opphavsrettslig vern?

Abstract

Åndsverkloven § 2 (1) fastsetter at «den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver». I utgangspunktet er det å være «skaper» – i opphavsrettslig forstand – reservert for «fysiske personer», ut ifra en forutsetning om at kun «fysiske personer» kan skape. Imidlertid lever vi i dag i en tid, der denne forutsetningen blir utfordret av kunstig intelligens. «Kunstig intelligens systemer» er i stadig utvikling og har allerede utledet evnen til å generere innhold som bilder, musikk, tekst, videoer, malerier og andre verk som visuelt er uadskillelig fra verk skapt av fysiske personer. Allerede i oktober 2018 ble et KI-generert verk, auksjonert bort for $432.500, som tilsvarte en pris omtrent 43 ganger høyere enn prisantydningen på $10.000 og i USA blir allerede slike verks verkshøyde, prøvd for domstolene .

I denne oppgaven tar jeg for meg å kartlegge hvem – om noen som helst – som kan legge opphavsrettslig krav på verk produsert/generert av “kunstig intelligens systemer”. Dette er et tosidig spørsmål: For det første, må noen kunne identifiseres som «skaper» av det som genereres av den kunstige intelligensen, jf. åvl. § 2 (1). For det andre, må det som produseres av KI-systemet kunne tilfredsstille vilkårene i åvl. § 2-2 for å kunne kalle seg et åndsverk. Å investigere disse to spørsmålene, de lege lata, er hovedproblemstillingen i denne oppgaven. I den sammenheng vil jeg også se på både rettslige, faktiske og mer overordnede og systematiske utfordringer i relasjon til KI og opphavsrett, samt å se på hvordan disse spørsmålene bør løses, de lege ferenda.