Historisk Empati i Norsk Utdanningshistorie: Fra det implisitte til det eksplisitte

Abstract

Historisk empati ble nylig eksplisitt en svært viktig del av den nye læreplanen for 2020. Det er uklart på hvilken måte eller hvilken form historisk empati tidligere har tatt i norsk utdanningshistorie. Gjennom å analysere videregående skoles læreplaner og historiebøkene som følger med læreplanene fra 1970-tallet og frem til 2020, ønsker jeg å spore hvordan konseptet kom inn i det norske utdanningssystemet. Mens jeg viser hvordan konseptet kom inn i britisk pedagogisk diskusjon og raskt måtte trekke seg tilbake. Vil jeg også se på hvordan eller om noen norske utdanningsforskere kan ha blitt inspirert av slike ideer, og jeg vil se etter andre eksterne faktorer som kan ha påvirket endringene i norske læreplaner. Jeg vil spesifikt spore de politiske endringene gjennom endringene i læreplanene for videregående skole for å se om disse tok hensyn til hvordan vi endte opp med Historisk empati som et kjerneelement i læreplanen for 2020.

Historical empathy recently explicitly became a very important part of the new 2020 curriculum. It is unclear in what way or what shape historical empathy has previously taken in Norwegian educational history. Through analyzing the upper secondary school curriculums and history textbooks that go along with the curriculums from the 1970s until 2020 I aim to trace how the concept entered into the Norwegian education system. While showing how the concept came to enter into British educational discussion and quickly having to retreat whilst seeing how or if any Norwegian educational scholars may have been inspired by such ideas, I will look for other external factors that may have affected the changes in Norwegian curriculums. Specifically, I will trace the political changes throughout the changes to upper secondary school curriculums to see if these factored into how we ended up with Historical empathy as a core element in the 2020 curriculum.