Hvordan påvirkes kommunal kriseledelse av klimarisikopersepsjon og klimatilpasningsarbeid i kommunen? – En casestudie av den kommunal kriseledelse i møte med ekstremværet Hans i 2023

Abstract

Norsk

Denne masteroppgaven undersøker hvordan kommunal kriseledelse påvirkes av klimarisiko-persepsjon og klimatilpasningsarbeid i kommunen, med utgangspunkt i erfaringer fra ekstremværet Hans høsten 2023. Oppgaven bygger på to teoretiske perspektiver: kriseledelse basert på Boin et al. (2017) i boken The Politics of Crisis Management, og klimarisiko og klimarisikoperspepsjon det innvirkning på norsk klimatilpasningsarbeid.

Som metode benyttes dokumentanalyse og kvalitative intervjuer. I dokumentanalysen gjennomgås sentrale norske offentlige dokumenter som tillegger kommunenes ansvar for kriseledelse og inkluderingen av naturfarer. Det vises også til tidligere undersøkelser om kommunenes håndtering av klimatilpasningsarbeid og risiko- og sårbarhetsanalyser. Det er videre gjennomført intervjuer med åtte informanter fra seks ulike kommuner som ble berørt av Hans. Informantene har sentrale roller i kommunenes krisehåndteringsarbeid.

Funnene viser til at klimarisikopersepsjon og klimatilpasning er avgjørende i utviklingen av kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser, men med varierende grad av suksess. Kommunene som viser til lang erfaring med håndtering av ekstremvært, viser også til en klarere integrering av klimarisiko og forebygging i deres planer gjennom klimatilpasningstiltak. Kommuner uten denne erfaringer viser til manglende planverk og/eller vanskeligheter med håndteringen under Hans. Koordinering, og mangel på ressurser er viktige organisatoriske barrierer for kommunenes kriseledelse. Dette gjelder både innad i kommuneorganisasjonen, men også ved involvering av eksterne organisasjoner. Kompetanse trekkes også fram som en viktig barriere, både i kommunenes forståelse av klimarisiko, samt i koordinering av arbeid med statlige fagorganisasjoner.

Oppgaven konkluderer med at det er behov for kompetanseheving i kommunene, at øvelser i større grad burde inkludere eksterne samarbeidsorganisasjoner, samt at tilgangen på bistand fra statlige samarbeidsaktører burde gjennomgås.

Engelsk

This Master’s thesis examines how municipal crisis management is influenced by climate risk perception and climate adaptation work in the Norwegian municipalities, based on the experiences from the extreme weather event Hans in autumn 2023. The thesis is based on two theoretical perspectives: Boin et al.’s approach to crisis management from the seminal book «The Politics of Crisis Management» published in 2017, and climate risk and climate risk perception and how these concepts influence Norwegian climate adaptation work.

Methodologically, document analysis and qualitative interviews are used. The document analysis reviews key Norwegian official documents that assign municipalities responsibility for crisis management including natural hazards. It also refers to previous studies on municipalities’ handling of climate adaptation work and risk and vulnerability studies. Furthermore, interviews were conducted with eight informants from six different municipalities impacted by Hans. The informants hold key roles in the municipality’s crisis management staff.

The findings indicate that climate risk perception and climate adaptation are crucial in the development of municipalities’ risk and vulnerability analyses, but with varying degrees of success. Municipalities with extensive experience in handling extreme weather show a clearer integration of climate risk and prevention in their plans. Municipalities without this experience present a lack of planning and/or challenges in responding to Hans. Coordination and lack of resources are important organizational barriers to municipal crisis management. This applies both within the municipal organization and when involving external organizations. Competence is also highlighted as an important barrier, both in the municipalities’ understanding of climate risk and in coordinating work with state professional organisations.

The thesis concludes that there is a need for competence enhancement in municipalities, that exercises should more frequently include external organizations, and that access to assistance from state cooperating actors should be reviewed.