Hva er en leser - ifølge førsteklassinger?

Abstract

Som førsteklasselærer er jeg opptatt av å møte barna som begynner på en god måte. En god start legger grunnlaget for et godt skoleløp. Barna som begynner på skolen er ikke blanke ark, men har kunnskaper og erfaringer med seg. Deres tidlige opplevelser med literacy bør legge grunnlaget for hvordan de møtes på skolen. Utgangspunktet for studien var en bekymring rundt stadig dårlige holdninger til lesing, og sviktende resultater på leseprøvene PISA og PIRLS blant norske elever. Dette har skjedd i takt med den digitale utviklingen. Mennesker er sosiale vesen, og læring og utvikling er ifølge Vygotskij (2004) sterkt knyttet til sosiale prosesser. I et literacy-syn på lesing, sosialiseres vi inn i en lesekultur. Denne kulturen for lesing er i stadig endring, og i tråd med den digitale utviklingen sosialiseres dagens barn mindre inn i en bok-basert lesekultur. Denne studien søker å finne deres oppfatning av hva en leser er, og hvilke tekster og aktiviteter som hører med dette. Studien har forsøkt å svare på dette ved hjelp av et semistrukturert livsverdenintervju i grupper. For å tolke og analysere datamaterialet har det i hovedsak blitt benyttet tematisk analyse (Braun & Clarke, 2022), med utgangspunkt i Sweet og Snow (2003) sin modell for leseforståelse, som setter leseren, teksten og aktiviteten inn i en sosiokulturell kontekst. Resultatene i denne studien viser at elevene har lesende rollemodeller i den nærmeste familien, og i nær slekt. De knytter leserrollen til maktposisjoner, gode kognitive ferdigheter og til gode, personlige egenskaper. Selv posisjonerer de seg som underholdningslesere, mens voksne tenker de på som først og fremst nyttelesere. Barna jeg snakket med hadde en svak forståelse av hvilke tekster som ble lest digitalt, og hadde lite begrep om lesing som kommunikasjon. Lesing for å lære, og lesing for å utøve et yrke stod sterkt blant barnas oppfattelse av hensikter for å lese.