Litterære samtaler om bærekraftig utvikling i barnehagen

Abstract

I denne studien har jeg sett på hvordan en kan bruke litterære samtaler med barn, for å fremme tema som bærekraftig utvikling. Hensikten er å danne en forståelse for hvordan denne metoden kan fremme barnehagebarns gryende forståelse for emnet.

Jeg har i arbeidet med denne studien valgt et kvalitative forskningsdesign, hvor fokuset er rettet mot både den hermeneutiske og fenomenologiske tilnærmingen. I arbeidet med datainnhenting, har jeg observert tre barnehagelærere gjennomføre to litterære samtaler med hver sin gruppe. Etter observasjonene, utførte jeg intervju med barnehagelærerne. I analysen er det tatt utgangspunkt i en deskriptiv metode, hvor det ble utarbeidet fire kategorier, som her benevnes som: samtaler om artsmangfold og naturkunnskap, barns erfaring med naturen, tidsperspektiv og barnehagelæreres bevissthet og tanker rundt arbeid med bærekraftig utvikling.

Hovedfunn viser at det er den økologiske bærekraft dimensjonen var mest fremtredende i løpet av de seks litterære samtalene. Noe som kan kobles til tematikken i boken. Innholdet bidro til flere koblinger med egne erfaringer og kunnskaper, selv om det var noe begrenset. Tema tidsperspektiv var noe som opptok flere barn, dette skapte en del engasjement rundt temaet liv og død, selv om det var vanskelig å forstå. I intervjuene kom det fram at bruk av litterære samtaler kan være en god måte å fremme ulike tema og kunnskap på. For dem innebærer bærekraftbegrepet det å være glad i naturen og på den måten lære hvordan en kan ta vare på den på best mulig måte. Bruk av litterære samtaler i barnehagen kan også kobles til prosjektarbeid som gjør at en kan gå mer i dybden på de ulike bærekraft dimensjonene.

Målet med denne studien var å finne ut hvordan litterære samtaler kan fremme barnehagebarns gryende forståelse for bærekraftig utvikling. Dette kan en se mulige tegn til, men det avhenger i hvordan aktivitetene tilrettelegges og mengden av kunnskap de voksne har i forkant av lesingen. Samtidig som det også spiller en stor rolle hvordan en formidler og kobler erfaringer til ulike dimensjoner av bærekraft.

In this study, I have looked at how literary conversations can be used to promote topics such as sustainable development. The purpose is to form an understanding of how this method can promote kindergarten children's emerging understanding of the subject.

In working with this study, I have chosen a qualitative research design, where the focus is on both the hermeneutic and phenomenological approach. In the work with data collection, I observed three kindergarten teachers, conducted two literary conversations with a group of children. After the observations, I conducted interviews with the kindergarten teachers. The analysis is based on a descriptive method, where four categories were prepared and named as: conversations about species diversity and nature knowledge, children's experience with nature, time perspective and kindergarten teachers' awareness and thoughts about work with sustainable development.

Main findings show that it is the ecological sustainability dimension that was most prominent during the six literary conversations. Something that can be connected to the theme of the book. The content contributed to several links with own experiences and knowledge, even if it was somewhat limited. The topic of time perspective was something that occupied several children, this created a lot of interest around the topic of life and death, even if it was difficult for the children to understand. In the interviews, it emerged that the use of literary conversations can be a good way to promote different topics and knowledge. For them, the concept of sustainability means being happy with nature and thus learning how to take care of it in the best possible way. The use of literary conversations in the kindergarten can also be linked to project work which enables one to go more in-depth into the various dimensions of sustainability.

The aim of this study was to find out how literary conversations can promote kindergarten children's emerging understanding of sustainable development. One can see possible signs of this, but it depends on how the activities are organized and the amount of knowledge the adults have prior to reading. At the same time, it also plays a major role how one communicates and connects experiences to different dimensions of sustainability.