Lek og samspill med felles språklige referanser. En kvalitativ studie om barnehagelæreres erfaring med bruk av felles språklige referanser i møte med en flerspråklig barnegruppe.

Abstract

SAMMENDRAG I denne studien har jeg satt søkelys på barnehagelæreres arbeid i flerspråklige barnegrupper knyttet til bruken av felles språklige referanser. Formål med studien er å undersøke hvordan flerspråklige barn kan få økt deltakelse og bli en del av fellesskapet ved blant annet å inkluderes i det språklige miljøet i barnehagen. Problemstillingen jeg har jobbet ut fra er: Hvordan erfarer barnehagelærere bruk av felles språklige referanser som bidrag til å skape mulighet for deltakelse i lek og sosiale samspill i en flerspråklig barnegruppe? For å besvare min problemstilling har barnehagelærerne i studien gjennomført et pedagogisk opplegg som inneholdt felles språklige referanser: barnebøker som formidles på norsk og på barna i studiens morsmål og konkreter tilhørende tema i boka i 3 uker. Jeg har hatt en fenomenologisk og hermeneutiske tilnærming i denne studien. Studien er deduktiv i den forstand at den bygger på en teoretisk ramme samtidig som den åpner opp for barnehagelærernes erfaringer i sin livsverden. Ved bruk av det kvalitative semistrukturerte intervjuet undersøkte jeg de 3 deltakende barnehagelærernes erfaring med hvordan det pedagogiske opplegget kunne bidra til flerspråklige barns mulighet for deltakelse i lek og sosiale samspill. Jeg deltok som observatør i barnehagelærernes gjennomføring av opplegget for å øke min forståelse for barnehagelærerens ståsted.

Viktige funn peker mot at barnehagelærere i stor grad ser på inkluderingsarbeid som et språkarbeid. Videre presenteres mange utfordringer knyttet til flerspråklige barns lek og sosial deltakelse der voksenrollen erfares som et viktig redskap for å gi barna støtte. De felles språklige referansenes bidrag til leken preges av barnas utfordringer i lek, samtidig som felleskap og sosiale handlinger erfares som mer fremtredende i etterkant av det pedagogiske opplegget. Sammenhengen lek og språk kobles i liten grad til inkludering og deltakelse, men de mulige bidrag som de felles språklige referansene kan gi språk og lek over tid fremheves.

Resultatene i studiet peker mot at språk og lek kan med fordel settes sammen i større grad i arbeid med inkludering. Resultatene bekrefter eksisterende teori om at felles språklige referanser bidrar til økt fellesskap, samtidig utfordres det til mer kunnskap om hvordan å fremme flerspråklige barns språkutvikling i et samspillperspektiv gjennom fellesskap. Studien finner at felles språklige referanser erfares som et bidrag til fellesskapet og sosiale samspill i større grad enn den bidrar til leken, mens tid nevnes som en faktor som må undersøkes mer.

ABSTRACT In this study, I have focused on kindergarten teachers' work in multilingual children's groups related to the use of common linguistic references (CLR). The purpose of the study is to investigate how multilingual children can have increased participation and become part of the community by being included in the linguistic environment in the kindergarten. The main question for my study is: How do kindergarten teachers experience the use of common linguistic references as a contribution to creating opportunities for participation in play and social interaction in a multilingual group of children? In order to answer my question, the kindergarten teachers in the study implemented a pedagogical plan that contained (CLR): children's books that are presented in Norwegian and in the children's mother tongue and play materials referring to the books topic for 3 weeks. I have a phenomenological and hermeneutic approach in this study. The study is deductive in the sense that it builds on a theoretical framework while at the same time it opens to the kindergarten teachers' experiences. By using the qualitative semi-structured interview, I examined the 3 participating kindergarten teachers' experience with how the pedagogical plan could contribute to multilingual children's opportunity to participate in play and social interactions. I participated as an observer in the kindergarten teachers' implementation of the plan in order to increase my understanding of the kindergarten teacher's point of view. Important findings point to kindergarten teachers largely seeing inclusion work as language work. Furthermore, many challenges related to multilingual children's play and social participation are presented, where the adult role is experienced as an important tool for giving children support. The contribution of the shared linguistic references to play is characterized by the children's challenges in play, at the same time togetherness and social actions are experienced as more prominent at the end of the execution. The connection between play and language is to a small extent linked to inclusion and participation, but the possible contribution that the CRL can make to language and play over time is highlighted. The results of the study point to the fact that language and play can be advantageously combined to a greater extent in work with inclusion. The results confirm the existing theory that CRL contribute to increased community, while at the same time challenging how to promote multilingual children's language development in an interaction perspective through community. The study finds that CRL are experienced as a contribution to the community to a greater extent than it contributes to play, while the length of the execution is mentioned as a factor that needs to be investigated more.