Cancel cultures innvirkning på organisasjonsstrategi
Description
Full text not available
Abstract
Bærekraft og samfunnsansvar, utgjør i dag en sentral del av organisasjoners virke. Omverdenen stiller økende forventninger til at organisasjoner tar ansvar, som går utover deres tekniske og økonomiske formål. I henhold til et nyinstitusjonalistisk perspektiv, argumenteres det for hvordan bærekraft og Corporate Social Responsibility (CSR) kan anses å være institusjonaliserte myter i dagens Norge. For å opprettholde konkurranseevne og legitimitet, må organisasjoner kommunisere utad hvordan de har adaptert disse mytene. Dette gjøres gjennom omdømmehåndtering.
De siste årene har fenomenet cancel culture fått sitt inntog i det norske samfunnet. Fenomenets formål er å permanent straffe aktører, som omverdenen mener har begått urettferdige handlinger. Tatt i betraktning at fenomenet er relativt nytt, er det usikkert hvordan det vil påvirke organisasjoner i fremtiden. I all hovedsak har tidligere forskning undersøkt fenomenets påvirkning på enkeltpersoner, og til dels merkevarer. Denne oppgaven undersøker hvorvidt cancel culture påvirker norske organisasjoner, i den grad fenomenet fungerer som et ytre press for adaptering av bærekraft og CSR. Oppgavens problemstilling blir dermed; “Hvordan blir organisasjonsstrategien påvirket av ytre krav til bærekraft og CSR, og har cancel culture bidratt til en forsterkning av slike krav?”.
Dette har blitt undersøkt ved hjelp av litteraturgjennomgang og intervjuer. For å undersøke cancel cultures påvirkning, ble det gjennomført to intervjuer med en representant fra bygg- og anleggsbransjen, og en fra konsulentbransjen. Intervjuene avdekket et økt fokus på bærekraft og CSR, som gjenspeiles gjennom endringer i organisasjonsstrategien.
Oppgaven argumenterer for hvordan cancel culture kan forstås som et brudd på institusjonaliserte myter. Selv om informantene ikke uttrykte en frykt for cancel culture, er det likevel argumentert for hvordan fenomenet kan påvirke organisasjoner. Litteraturen indikerer at det finnes flere aspekter ved de intervjuede organisasjonene som kan forebygge eller begrense omfanget av cancel culture. Det er spesifikke elementer organisasjonen kan utvise, som potensielt kan gjøre omverdenen mer tilgivende for eventuelle brudd på institusjonaliserte myter. Dersom organisasjoner ikke evner å utad kommunisere hvordan bærekraft og CSR er en del av organisasjonen, kan det gi opphav til kansellerende atferd. Det blir derfor viktig å arbeide proaktivt for å overholde samfunnets institusjonaliserte myter. Disse må gjenspeiles i både den formelle og uformelle organisasjonen, for å unngå kanselleringsatferd.
Nøkkelord: bærekraft, cancel culture, CSR, legitimitet, myter, nyinsitusjonalisme, omdømme, omdømmehåndtering, organisasjon, samfunnsansvar