Små fisker i et stort hav: Norske middels små og middels store kommuners tilpasning til et klima i endring
Abstract
Denne masteroppgaven ser etter hvordan middels små og middels store kommuner i Rogaland prøver å tilnærme seg barrierer til klimatilpasning. Gjennom klimaendringene er det behov for god samfunnssikkerhet gjennom å forbedrede seg på økte klimahendelser som flom og styrtregn. Samtidig ser samfunnet seg nødt til å tilpasse seg disse endringene, slik at en unngår tap av liv, helse, bebyggelse, infrastruktur, o.m. Ettersom klimahendelser oppstår lokalt er kommunene satt i førstelinjen for å tilpasse samfunnet både nåværende og fremtidig klima. Dette medfører at til og med kommuner med mindre kapasitet og ressurser er forventet til å tilpasse seg klimaendringene, slik en ser hos flere mindre kommuner. Slike forutsetninger kan medføre barrierer som gjør det vanskelig å gjennomføre klimatilpasning. Hensikten med studien er derfor å finne ut hvordan disse kommunene tilnærmer seg barrierene, for å se om det finnes løsninger på utfordringene.
Masteroppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling:Hvordan tilnærmer middels små og middels store kommuner i Rogaland barrierer til klimatilpasning?
Gjennom det metodiske opplegget har det blitt intervjuet åtte respondenter hos seks middels små og middels store kommuner i Rogaland. I tillegg har det blitt utført innholdsanalyse av kommunenes samfunnsdel av kommuneplan og tilgjengelige helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser.
Resultatene viser at kommunene prøver å tilpasse klimaet. Derimot har flere av kommunene barrierer som gjør det vanskeligere å gjennomføre behovet for tilpasningsarbeidet som skal til. Kommunene benytter seg av tilnærminger som kan bistå dem i arbeidet med klimatilpasning. Oppgavens diskusjon tyder på at kommunene må balansere bruken av tilnærminger for å unngå at det går på bekostning av annet arbeid eller økonomiske rammer. Dette kan bety at dersom staten forventer at kommunene skal gjøre mer, må det inn mer midler i arbeidet med klimatilpasning. Dette kan gjøres gjennom økte tilskuddsordninger, økte øremerkede midler til kommunene, eller en kombinasjon av begge. This thesis looks at how medium small sized and medium big sized municipalities in Rogaland tries to approach barriers to climate change adaptation. Due to climate change, these is a need for good societal safety through preparing to increased climate events such as floods and torrential rainfall. At the same time, society sees itself as having to adapt to these changes in order to prevent loss of life, health, buildings, infrastructure, etc. As climate events occur locally, the municipalities are placed in the frontline to adapt society to both the current and future climate. This means that even municipalities with lesser capacity and resources are expected to adapt to climate change, as one sees in several smaller municipalities. Such prerequisites can lead to barriers that challenges the implementation of climate adaptation. The purpose of this study is therefore to find out how these municipalities approach the barriers, to see if there are solutions to the challenges.
The thesis is based on the following research question:How do medium small sized and medium big sized municipalities in Rogaland approach barriers to climate adaptation?
To answer the research question, eight respondents from six medium small sized and medium big sized municipalities in Rogaland have been interviewed. In addition, a document analysis has been conducted on the municipalities’ social element of the municipal master plan and available risk and vulnerability analyses.
The results show that the municipalities are trying to adapt to the climate. On the other hand, several of the municipalities have barriers that makes it more difficult to carry out required adaptation work. The municipalities make use of approaches that assists them with work on climate adaptation. The thesis’ discussion suggests that the municipalities must balance the use of approaches to avoid that adaptation comes at the expense of other work or financial limits. This may mean that if the Norwegian state expects the municipalities to do more, more funds will have to be put into the work on climate adaptation. This may be done through increased grant schemes, increased earmarked funds for the municipalities, or a combination of both.