Klimaskepsis på Organisasjonsnivå: En Litteraturstudie av Relasjonen Mellom Individers Klimaskepsis og Organisatoriske Uttrykk

Abstract

Det er en mulighet for at klimaskepsis kan knyttes til organisasjoner. Hensikten med å undersøke dette er for å nærmere identifisere hvor fokuset bør rettes for å utarbeide effektive klimatiltak. Et nytt perspektiv av klimaskepsis som et fenomen som ikke kun eksisterer på individnivå, men også er mulig forankret i organisasjoner, kan det åpne opp for en diskusjon om et konseptuelt skifte på feltet. Vi kan bevege oss fra å se klimaskepsis som kun et personlig problem til anerkjennelse av fenomenet som en systematisk utfordring som vil kreve større strukturelle endringer. Gjennom et slikt skift vil det være en mulighet for å adressere de underliggende grunnene til klimaskepsis og dermed fremme en mer helhetlig tilnærming til å redusere global oppvarming. Oppgavens problemstilling er til fordel derfor todelt, og lyder dermed som følger:

1.Hvordan knyttes individers klimaskepsis til fenomenet organisasjon? 2.Kan vi forstå klimaskepsis som et fenomen som kan komme til uttrykk på organisasjonsnivå?

Studien benytter en kvalitativ tilnærming i form av en systematisk litteraturstudie, med en induktiv og abduktiv tilnærming. Datamaterialet er samlet inn gjennom systematiske søk i relevante databaser. Analysen av datamaterialet ble videre gjennomført ved hjelp av en tematisk analyse.

Sammenfattet viser den analyserte litteraturen til at klimaskepsis er innvevd i organisasjoner. Det viser seg å være en åpenbar korrelasjon mellom organisasjoners uttrykk, med omfanget av klimaskeptiske individer i samfunnet. Klimaskepsis er brukt som en strategi av organisasjoner for å forsinke og hindre effektive klimatiltak, motivert av økonomiske interesser. Jeg har til slutt konkludert med at individers klimaskepsis er organisert på bakgrunn av ideologiske verdier. Videre har jeg også kommet frem til at det er mulig å anse klimaskepsis som enhet for oversettelse, ut ifra et translasjonsteoretisk utgangspunkt. Avslutningsvis kan en tolke ideologisk fornektelse som en innledende begrepsliggjøring av organisatorisk klimaskepsis.