En studie av organisasjoners tilpasningsstrategier i møte med grenseoverskridende kriser
Abstract
SammendragI oppgaven tar vi for oss forholdet mellom organisasjoner og grenseoverskridende kriser. Gjennom en kvalitativ casestudie har vi undersøkt hvordan organisasjoner tilpasser seg ulike grenseoverskridende kriser, med hovedvekt på klimakrisen og Covid-19, og hvilke tilpasninger som benyttes for å møte dem. Gjennom en kombinasjon av teoretiske perspektiver og empiriske data, belyser oppgaven hvordan innovasjon og imitasjon spiller en rolle i organisasjoners tilpasningsprosesser. Målet er ikke nødvendigvis å finne et enkelt svar, men å illustrere kompleksiteten i temaet, og å bidra til økt kunnskap om organisatoriske strategier i møte med grenseoverskridende kriser. Dermed kom vi frem til følgende forskningsspørsmål: Hvordan tilpasser organisasjoner seg ulike grenseoverskridende kriser, og hvilke tilnærminger benyttes for å møte dem?
Det teoretiske grunnlaget i oppgaven bygger på de to paradigmene modernismen og sosialkonstruktivismen, som gir oss ulike synsvinkler på hvordan organisasjoner tilpasser seg. Vi ser spesielt på innovasjon og imitasjon som tilpasningsstrategier i møte med grenseoverskridende kriser. For å besvare forskningsspørsmålet benyttet vi oss av en kvalitativ tilnærming. Studiens empiri har blitt samlet inn gjennom semi-strukturerte intervjuer av fire informanter i forskjellige leder- og sjefsstillinger i ulike organisasjoner. Gjennom å analysere empirien har vi avdekket en forståelse av at fenomenet kriser oppleves forskjellig blant organisasjoner. Vi ser at de organisasjonene vi intervjuet har tilpasset seg krisene på flere måter, men at de stort sett håndterte krisene godt. Både innovasjon og imitasjon ble brukt, men ikke like tydelig som vi hadde forventet. Dermed kom vi frem til en forståelse av at organisasjonenes tilpasningsstrategier gjenspeiler en samling av ressurser, noe som vil kunne bygge opp en motstandsdyktighet i møte med nye kriser.
Vi undersøker også forskjellene på hvordan organisasjoner møter de to krisene vi har fokusert på. Pandemien krevde en umiddelbar håndtering, hvor imitasjon ble brukt som et verktøy for å tilpasse seg effektivt. Klimakrisen er en mer langsom krise, hvor vi ser et større behov for innovasjon for å skape bærekraftige løsninger. Studien konkluderer med at organisasjoner håndterer slike kriser ved å mobilisere sine interne ressurser, noe som bygger opp en motstandsdyktighet. Det er viktig å anerkjenne at kriser rammer ulikt, både i intensitet og effekt. Resultatene fra intervjuene i denne oppgaven indikerer at krisene ikke rammet organisasjonene like hardt som forventet. Organisasjonenes samling av ressurser bidro til å styrke dem i møte med utfordringene krisene brakte med seg.