Søk og redning i Arktis En studie av internasjonalt samarbeid om maritim beredskap

Abstract

Sammendrag

Den arktiske konteksten, kjennetegnet av harde værforhold, avsides beliggenhet, begrenset med infrastruktur, ressurser, kunnskap og erfaringsdata, samt klimaendringer, kompliserer maritimt søk- og redningsarbeid. Ulike reelle, uønskede maritime hendelser demonstrerer de unike og krevende forhold som finnes i Arktis, og hvordan disse påvirker maritime redningssituasjoner. Samarbeid på tvers av nasjoner og landegrenser er helt nødvendig for vellykket håndtering av uønskede hendelser til sjøs. For at slikt internasjonalt samarbeid skal fungere kreves mekanismer som tilrettelegger for dette.

Denne studien løfter frem den internasjonale dimensjonen ved beredskap i Arktis. Studien undersøker hvordan maritim søk- og redningsberedskap i Arktis kan påvirkes av internasjonalt samarbeid. To mekanismer for samarbeid, avtaleverk og øvelser, undersøkes for å besvare problemstilling og forskningsspørsmål.

Problemstilling: Hvordan påvirkes maritim søk- og redningsberedskap i Arktis av internasjonalt samarbeid?

Forskningsspørsmål: 1.Hvilke internasjonale avtaleverk finnes for maritim aktivitet i Arktis og hvor relevante er disse for internasjonalt samvirke og øvelser om søk og redning? 2.Hvordan gjennomføres internasjonale øvelser for maritim søk og redning i Arktis, og hvilke erfaringer om internasjonalt samvirke og avtaleverk kan trekkes fra disse, og fra reelle uønskede hendelser i Arktis?

Teoribakgrunnen presenteres ved et konseptuelt rammeverk som ble utviklet for formålet, med hovedvekt på beredskap, øvelser og samarbeid. Studien er utelukkende gjennomført som et dokumentstudium basert på offentlig tilgjengelig informasjon, og er i hovedsak kvalitativ. Datainnsamlingen har foregått i en iterativ prosess, med foreløpig analyse underveis for å bekrefte eller avkrefte det aktuelle dokumentets relevans. Det endelige datamaterialet består av 8 statlige strategidokumenter, 4 sentrale avtaleverk og 21 kartlagte øvelser, samt kort beskrivelse av 4 utvalgte reelle hendelser.

All empiri er gjenstand for systematisk gjennomgang, med målrettede søk i dokumentene basert på utvalgte kriterier. Funnene kategoriseres og presenteres i tabellform. For å besvare forskningsspørsmål 1 gjennomgås avtaleverkene for dypere analyse. For å besvare forskningsspørsmål 2 undersøkes de kartlagte øvelsene med hensyn til gjennomføring (deltagere, type øvelse, scenario), samt erfaringer fra øvelser (analyse av fem utvalgte rapporter) og reelle hendelser.

Studien viser først og fremst at internasjonalt samarbeid om søk og redning mellom arktiske stater er nødvendig. Videre avdekker den at avtaleverkenes relevans for internasjonalt samarbeid i Arktis, deriblant øvingsaktivitet, varierer. Samarbeid beskrives fortrinnsvis i mer overordnede rammeverk for søk og redning (SAR-konvensjonen og SAR-avtalen). Øvrige rammeverk, IMO Polarkode og SOLAS, har større direkte og praktisk betydning for gjennomføring av øvelser.

Studiens kartlegging av øvelser i perioden 2001-2024 viser at table top er den mest vanlige form for øvelse. Det er gjengangere i type scenario for slike øvelser; brann, evakuering og «vessel of opportunity» brukes hyppig. Et overraskende funn er at tilsynelatende nøkkeldeltagere, som fiskefartøy og arktisk stat Russland, deltar på færre øvelser enn andre typer fartøy (cruiseskip) og arktiske stater.

I utvalgte rapporter (øvingsserien Joint Arctic SAR TTX) avdekker empirien at IMO Polarkode og SOLAS er de mest relevante avtaleverkene for øvelser. Videre er øvingsmål og læringspunkter i rapportene generelt kortfattet beskrevet. Læringspunkter i øvelsene omhandler spesielt det som har med koordinering, samvirke og kommunikasjon å gjøre. Samvirke og nettverksbygging foregår ved faktisk gjennomføring av øvelser. I tillegg oppfordres til informasjonsutveksling mellom arktiske stater og økt læring utenfor øvingsarenaen. Funnene viser videre at det er utfordringer i kommunikasjon, med hensyn til både fagterminologi og engelskkunnskaper. Flere reelle hendelser i Arktis demonstrerer nettopp dette.

Summary

The Arctic context, characterized by harsh weather conditions, remoteness, limited access to infrastructure and resources, lack of knowledge and experience data, and climate change, complicate maritime search and rescue work. Real, unwanted maritime incidents demonstrate the unique and demanding conditions the Arctic provides, and how these affect maritime rescue operations. Cross-national and cross-border cooperation is necessary for successful management of unwanted incidents at sea. For such international cooperation to be effective, facilitating mechanisms must be in place.

This study brings the international dimension of preparedness in the Arctic to the forefront. The study investigates how maritime search and rescue preparedness in the Arctic may be affected by international cooperation. Two mechanisms for cooperation, agreements and exercises, are investigated to answer the research objective and the research questions.

Research objective: How is maritime search and rescue preparedness in the Arctic affected by international cooperation?

Research question: 1.Which international agreements related to maritime activity in the Arctic exist and how relevant are these for international cooperation and exercises for search and rescue? 2.How are international exercises for maritime search and rescue in the Arctic carried out, and what experiences related to international cooperation and agreements may be extracted from these, and from real, unwanted incidents in the Arctic?

The theory background is presented through a conceptual framework developed for the purpose, focusing on preparedness, exercises, and cooperation. This study is conducted exclusively as a document study based on publicly available information and is essentially a qualitative study. The data collection was an iterative process, with preliminary analyses underway to confirm or deny the relevance of the document. The final data material consists of 8 governmental strategy documents, 4 key agreements, 21 exercises, and short descriptions of 4 selected real incidents.

All empiricism is subject to systematic review, with targeted searches in the documents based on selected criteria. The findings are categorised and presented in table format. To answer research question 1, the agreements are subject to deeper analysis. To answer research question 2, the identified exercises are investigated with respect to execution of the exercise (participants, type of exercise, scenario) and experiences from exercises (analysis of five selected reports) as well as from real incidents.

The study first and foremost shows that international cooperation on search and rescue between Arctic states is necessary. Further, it is discovered that the agreements vary in relevance regarding international cooperation in the Arctic and this also relates to exercise activity. Cooperation is preferably described in more overarching frameworks for search and rescue (SAR convention and SAR agreement). Other relevant frameworks, IMO Polar Code and SOLAS, have greater direct and practical importance for the execution of exercises.

The overview of the exercises for the period 2001-2024 in this study shows that table top is the most common type of exercise. There is repetition in types of scenarios; fire, evacuation and “vessel of opportunity” are frequently used. A surprising finding is that apparent key participants, like fishing vessels and the Arctic state Russia, participate on fewer exercise compared to other types of vessels (cruise ships) and Arctic states.

Selected reports (exercise series Joint Arctic SAR TTX) uncover that IMO Polar Code and SOLAS are the most relevant agreements for exercises. Further, exercise objectives and main takeaways are generally shortly described in the exercise reports. Main takeaways from the exercises usually revolve around coordination, cooperation and communication. Cooperation and networking happen during the actual execution of exercises. Additionally, the Arctic states are encouraged to meet and share information outside the exercise arena. The findings further uncover that there are challenges in communication, with regards to terminology and English skills. Multiple real incidents in the Arctic demonstrate this.