«Du kan ikke sette karakter på leseglede.» – Utvalgte norsklæreres oppfatning av kompetanse i norskfaget.

Abstract

Formålet med denne kvalitative studien var å undersøke utvalgte norsklæreres oppfatning av kompetanse i norskfaget. Forskningsspørsmålene som lå til grunn for å kunne besvare problemstillingen var: "Hva vektlegger utvalgte norsklærere på 7. og 10. trinn i sin undervisning for at elevene skal utvikle kompetanse i faget," og "hvilke begrunnelser har disse lærerne for valgene sine?"

Avgangseksamen og tilhørende eksempeloppgaver setter retningslinjer for hvilke norskfaglige kompetanser elevene bør besitte ved avslutningen av grunnskolen. Dette kan ha en innvirkning på de faglige beslutningene lærerne tar i sin undervisning. Begrepet «washback» beskriver hvordan eksamen påvirker lærernes valg av innhold, metode og vurdering i undervisningen. På barnetrinnet finnes det imidlertid ingen avsluttende eksamen som kan styre hva som anses som relevant kompetanse i faget. Derfor må lærerne i større grad selv definere hva som kjennetegner kompetanse i norskfaget.

Datamaterialet i studien består av transkriberte lydopptak fra individuelle intervju av seks norsklærere, tre barneskolelærere og tre ungdomsskolelærere. Det teoretiske rammeverket består av teori om lærerrollen, dokumentanalyse av norskfaget i læreplanen, forskning på implementering av læreplanen, og forskning på lese-, skrive- og vurderingsforskning.

Norsklærernes oppfatning av norskfaget som et redskapsfag kommer tydelig frem i deres uttalelser. Både barnetrinns- og ungdomstrinnslærere ser det som sitt hovedansvar å støtte elevene i å utvikle ferdigheter de vil trenge senere i livet. Derfor legger de vekt på at elevene skal utvikle ferdigheter i lesing, skriving og muntlighet. Et sentralt funn er at lærerne på barneskolen og ungdomsskolen ser ut til å ha ulike ambisjonsnivåer for elevene. Eksamen har en tydeligere washbackeffekt på undervisningen i norskfaget på ungdomsskolen. Til tross for at eksamen i større grad begrenser lærernes autonomi på ungdomstrinnet, viser resultatene at disse lærerne har en klarere retning for hva som er relevant kompetanse i norskfaget og større ambisjoner på elevenes vegne enn lærerne på barnetrinnet. Lærerne på barnetrinnet ser i større grad ut til å vektlegge tekniske leseferdigheter, rettskriving og muntlig deltakelse som forventningsnormer for relevant kompetanse i norskfaget. Ved å vektlegge elevenes mestring risikerer de også å forenkle oppgaveformuleringer og tekstvalg.