De fleste liker å leve som vanlig: en analyse av menstruasjonsetikette i norsk undervisningsmateriale, 1889-1981

Abstract

Denne masteroppgaven besvarer problemstillingen, om hvordan menstruasjonsetikette har kommet til uttrykk i norske undervisningsmaterialer, bestående av læreplaner, lærerveiledninger og lærebøker, i tidsperioden 1889-1981. Det har blitt brukt en kritisk menstruasjonsteori med utgangspunkt i stigma, menstrunormativitet og Foucaults konsept om diskurs i relasjon til menstruasjon. Menstruasjonsetikette tar utgangspunkt i de «uskrevne regler» som har blitt tilpasset samfunnets normer og forventning om hemmeliggjørelsen av menstruasjonen. Kildematerialet har vært påvirket patriarkalske standarder for femininitet, og det har kommet til uttrykk i formidling om hygienepraksis, og i relasjon til reproduksjonsaspekter. Kildematerialet belyste også endringer i samfunnets forventninger til kvinners deltakelse i det offentlige arbeidsmarked. Det tidligere kildemateriale vektla at kvinnens viktigste rolle i samfunnet var innenfor ekteskapet og morskapet. I løpet av kildematerialets tidsperiode ble det mindre fokus på dette, og mere fokus på at menstruasjonens eventuelle innvirkning ikke var til hindre for å «leve som vanlig». Menstruasjonssymptomer skulle ikke være et hinder i å fortsette de daglige aktiviteter. Kildematerialets formidling om «den normale menstruasjonen» har skapt et narrativ om at det finnes én korrekt måte å menstruere på i Norge, og alt som avviker normalen har kunne være indikator på sykdom, og derfor ble jentene oppfordret til å søke lege. Kildematerialet har tydeliggjort hvordan Kirke- og Undervisningsdepartementet hadde autoritet og makt til både å avgrense og å tilbakeholde informasjon for elevene. Ved enten å tilbakeholde eller gi overfladiske informasjoner om menstruasjonen har Kirke- og Undervisningsdepartementet kunne definere hva som ble betraktet som den korrekte måte å ha menstruasjon på, og dermed også menstruasjonsetikette. Dette har resultert i økt selvbevissthet og regulering av handlinger hos menstruerende, både for å sikre samfunnets aksept og for å unngå stigmatisering. Undervisningsmaterialet i tidsperioden har hatt en stor autoritet til å opprettholde og skape normer knyttet til menstruasjonen. Hovedfunnene i denne oppgaven er et viktig bidrag til å forstå hvordan menstruasjonsetiketten i dag fortsatt er pålagt menstruerende.

This master's thesis addresses the issue of how menstrual etiquette has been expressed in Norwegian educational materials, including curricula, teacher guides, and textbooks, during the period from 1889 to 1981. A critical menstrual theory based on stigma, menstrunormativity, and Foucault's concept of discourse in relation to menstruation has been used. Menstrual etiquette refers to the "unwritten rules" that have been adapted to societal norms and expectations regarding the secrecy of menstruation. The source material has been influenced by patriarchal standards of femininity, which have manifested in teachings about hygiene practices and in relation to reproductive aspects. The source material also highlighted changes in societal expectations regarding women's participation in the public labor market. Earlier materials emphasized that a woman's primary role in society was within marriage and motherhood. Over the period covered by the sources, there was less focus on this and more emphasis on the notion that menstruation should not hinder one from "living as usual." Menstrual symptoms were not to interfere with continuing daily activities. The communication in the source material about "normal menstruation" has created a narrative that there is only one correct way to menstruate in Norway, and any deviation from this norm could indicate illness, prompting girls to seek medical advice. The source material has made clear how the Ministry of Church and Education had the authority and power to both limit and withhold information from students. By either withholding or providing superficial information about menstruation, the Ministry was able to define what was considered the correct way to menstruate, and thus also menstrual etiquette. This has resulted in increased self-awareness and regulation of actions among menstruators, both to ensure societal acceptance and to avoid stigmatization. The educational materials during this period had significant authority in maintaining and creating norms related to menstruation. The main findings of this thesis are an important contribution to understanding how menstrual etiquette continues to be imposed on menstruators today.