Er provisjonslønn beste avlønningsmetode for drosjenæringen?

Abstract

Denne masteroppgaven er en avsluttende del av det toårige masterstudiet innenfor økonomi og administrasjon, og tar for seg problemstillingen om provisjonslønn er den beste avlønningsmetoden for drosjenæringen i Norge, særlig med tanke på den nylige dereguleringen. Næringen, som tradisjonelt har vært styrt av et strengt løyvesystem, har opplevd en betydelig økning i antall drosjeløyver siden dereguleringen i 2020. Dette har skapt bekymringer knyttet til markedsovermetting, sjåførenes velferd og anstendig inntekt. Mens gods- og bussbransjen har lovpålagt minstelønn, gjelder ikke dette for drosjenæringen.

Bakgrunnen for studien ligger i de strukturelle endringene i drosjenæringen som følge av dereguleringen, hvor provisjonslønn fortsatt er den dominerende avlønningsmetoden. Selv om denne lønnsformen teoretisk sett kan bidra til å samkjøre insentivene mellom drosjeeierne og sjåførene, er den også forbundet med negative sider som vridningseffekter, overført risiko, høyt stress, og ustabil inntekt, spesielt i et svingende og svært konkurranseutsatt marked.

Betydningen av denne forskningen ligger i dens utforskning av hvordan provisjonslønn påvirker sjåførenes motivasjon, vridningseffekter og den generelle overetableringen i tiden etter dereguleringen grunnet overført risiko. Forskningen fyller et hull i eksisterende litteratur ved å gi empirisk bevis på hvordan ren provisjonslønn har påvirket en deregulert næring, spesielt drosjenæringen, og konsekvensene av ulike lønnssystemer.

Ved bruk av en kombinasjon av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, inkludert dybdeintervjuer med ledere i bussbransjen og spørreundersøkelser av drosjesjåfører og -eiere, undersøker studien hvordan provisjonslønn påvirker motivasjon, produktivitet og rekruttering av sjåfører i drosjenæringen. Ved å trekke på økonomiske teorier som prinsipal-agent-modellen, vurderer studien også hvordan ulike lønnsstrukturer kan fungere som reguleringsmekanismer i næringen.

Viktige funn viser at selv om provisjonslønn kan gi insentiver til høy ytelse, fører det også til vridningseffekter, økt stress og demotivasjon blant sjåførene. Forskningen fremhever at drosjesjåførene ikke sammenfaller med moduskandidaten for provisjonsbasert lønn; unge risikovillige menn med få eksterne forpliktelser. Denne studien konkluder derfor med at en gulvbonus som kombinerer et fastlønnselement og et redusert prestasjonselement, er en bedre avlønningsmetode i drosjenæringen enn provisjonslønn, og vil føre til økt trygghet, motivasjon og prestasjon, redusere vridningseffekter, og tiltrekke seg indre motiverte ansatte og ansatte for øvrig som er mer risikoaverse, som igjen kan være en kritisk suksessfaktor.