Kjønnsidentitet og seksualitet i samfunnfagsbøker: En kvalitativ studie av samfunnsfagsbøker på ungdomstrinnet
Abstract
Hensikten med denne masteroppgaven er å gi ny innsikt i lærebøker på ungdomstrinnet. Formålet til oppgaven er å svare på problemstillingen: «Hvilken fremstilling av kjønnsidentitet og seksualitet som kommer til syne i lærebøker på ungdomstrinnet innen samfunnsfag». Dette har jeg gjort gjennom en kvalitativ tekstanalyse av ni lærebøker fordelt på ungdomskolens tre klassetrinn. Utgitt av de tre største forlagene i Norge: Arena av Aschehoug, Relevans av Gyldendal og Samfunnsfag av Cappelen Damm. For å besvare denne problemstillingen har jeg laget tre forskningsspørsmål: Hvilken tilnærming til kjønnsidentitet og seksualitet har de utvalgte lærebøkene? I hvilken grad er det utvalgte lærebøkene normkritiske? I hvilken grad unngår de utvalgte lærebøkene ubehaget? Spørsmålene er forankret i teori. Blant annet Marianne Støle-Nilsen sine seksualtilnærminger og Åse Røthing sine bidrag om maktkritiske perspektiv.
Denne masteroppgaven viser at det er vesentlige forskjeller mellom de tre utvalgte lærebokseriene når det kommer til fremstillingen av kjønnsidentitet og seksualitet, i form av seksualitetstilnærming, grad av normkritikk og grad av ubehag. Funnene fra analysen viser at alle tre lærebokseriene primært benytter seg av en mangfoldstilnærming i fremstillingen av kjønnsidentitet og seksualitet. Kriminalitetstilnærmingen til kjønnsidentitet og seksualitet blir også brukt i de fleste lærebøkene, men blir ikke like vektlagt som mangfoldstilnærmingen. Graden av normkritikk i forhold til kjønnsidentitet og seksualitet varierte i lærebøkene. Arena serien fra Aschehoug var den mest normkritiske, med en kritisk tilnærming til blant annet heteronormen. Samfunnsfag viste noe normkritikk, men var mindre konsekvent enn Arena. Relevans viste minst normkritikk av de analyserte lærebøkene. Når det kom til spørsmålet om «I hvilken grad de utvalgte lærebøkene unngår ubehaget», var det Arena som i størst grad konfronterte ubehagelige tema. Samfunnsfag tok opp noen, men var igjen mindre konsekvent. Relevans unngikk i stor grad ubehagelige tema. The purpose of this master's thesis is to provide new insights into middle school textbooks. The aim of the thesis is to address the research question: "What representations of gender identity and sexuality are evident in middle school social studies textbooks?" This has been achieved through a qualitative text analysis of nine textbooks across three middle school grades, published by the three largest publishing houses in Norway: Arena by Aschehoug, Relevans by Gyldendal, and Samfunnsfag by Cappelen Damm. To answer this research question, I formulated three sub-questions: What approach to gender identity and sexuality do the selected textbooks adopt? To what extent are the selected textbooks critical of norms? To what extent do the selected textbooks avoid discomfort? These questions are grounded in theory, including Marianne Støle-Nilsen's approaches to sexuality and Åse Røthing's contributions on power-critical perspectives.
This master's thesis reveals significant differences between the three selected textbook series in terms of approach, norm criticism, and handling of discomfort related to gender identity and sexuality. The findings from the analysis indicate that all three textbook series primarily utilize a diversity approach in their depiction of gender identity and sexuality. The crime approach to gender identity and sexuality is also used in most textbooks, but it is not emphasized as much as the diversity approach. The degree of norm criticism regarding gender identity and sexuality varied across the textbooks. The Arena series by Aschehoug was the most norm-critical, with a critical approach to issues such as heteronormativity. Samfunnsfag exhibited some norm criticism, but was less consistent than Arena. Relevans showed the least amount of norm criticism among the analyzed textbooks. Regarding the question of "To what extent do the selected textbooks avoid discomfort," Arena was the most likely to confront uncomfortable topics. Samfunnsfag addressed some, but was again less consistent. Relevans largely avoided uncomfortable topics.