Læreres persepsjon og håndtering av ekstreme holdninger og handlinger i skolen
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3166853Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Studentoppgaver (HF-IGIS) [1164]
Sammendrag
I skolemiljøet øker forekomsten av volds- og trusselhendelser, og det ses en tendens til normalisering av upassende språkbruk, fordommer og rasistiske uttalelser blant elevene. Dette utgjør en betydelig utfordring for dagens lærere, og mange velger å forlate yrket. Denne studien tar sikte på å undersøke hvordan lærere på ungdomstrinnet forstår og håndterer ulike ekstreme holdninger og handlinger fra elevene. Studiet er basert på kvalitative data fra dybdeintervjuer med ti ungdomsskolelærere. Først og fremst søker studien å identifisere de ulike formene for ekstreme holdninger og handlinger. Deretter ønskes det å analysere lærernes persepsjoner rundt disse fenomenene opp mot ulike teoretiske perspektiv. Til slutt drøftes informantenes pedagogiske håndtering i lys av pedagogisk litteratur, med særlig vekt på Dembras artikkelsamlinger. Problemstillingen studien ønsker å besvare er:
Hvordan opplever og håndterer lærere på ungdomstrinnet ekstreme holdninger og handlinger blant elevene?
Informantene gir et bredt perspektiv på hva som anses som ekstremt, da det virker å være basert på subjektive og kontekstuelle faktorer som definerer det normale. Likevel gir lærerne inntrykk av at menneskerettighetene, ytringsfriheten og skolens verdier setter de generelle føringene. Informantene legger særlig vekt på den hyppige forekomsten av fordomsfulle uttalelser og ulike former for rasisme. Det spekuleres i hvilken rolle hjemmet og sosiale medier har når det gjelder spredningen av slike holdninger. Noen informanter tolker det slik at enkelte uttalte fordommer ikke nødvendigvis er basert på elevens iboende følelser. Det trekkes frem hvordan elever bruker språk og retorikk for å oppnå sosial status, eller av ren uvitenhet. Dernest trekker enkelte informanter frem motsatt fenomen: hvordan noen elever unngår å uttrykke egne meninger i frykt for sosiale konsekvenser. Noen informanter anerkjenner her utfordringen rundt å ta opp enkelte kontroversielle temaer i frykt for å bli oppfattet som ekstrem eller krenkende av elevene.
Det er variasjoner blant informantene når det gjelder følelsen av å være rustet til å håndtere situasjonen de beskriver. Erfaring og ansiennitet fremheves som den viktigste faktoren. Flere organisasjoner har utviklet veiledere for å håndtere de aktuelle situasjonene, men et fåtall av disse tilbyr konkrete pedagogiske metoder. Her tilbyr Dembras artikkelsamlinger en god del tips og triks, i tillegg til å hjelpe lærerne med å tolke de ulike situasjonene. Det viktigste for informantene er at de håndterer situasjonene på en måte som ivaretar relasjonen til alle involverte parter. Det gis eksempler på en rekke metoder, som direkte konfrontasjon, nulltoleranse, kunnskapsformidling og speiling. Basert på informantenes beskrivelser av deres egen håndtering, er en generell observasjon at mye gjøres bevisst og med gode intensjoner. Dersom man ilegger disse praksisene mindre justeringer, kunne resultatet vært enda bedre. This study aims to examine how teachers at the middle school levels understand and handle these extreme attitudes and actions from students. The study is based on qualitative empirical data from in-depth interviews with ten middle school teachers. The study seeks to identify the various forms of extremity, before the teachers perceptions and perspectives on these phenomena are discussed against various theoretical perspectives. Finally, the informant´s pedagogical approaches are discussed in light of educational literature, particularly from Dembra. The overall research questions the study aims to answer is:
How do teachers at middle schools perceive and handle extreme attitudes and actions among students?
Our data provides board perspectives and examples on what is considered extreme, as it seems to be based on subjective and contextual factors. Furthermore it shows a tendency towards the normalization of inappropriate explicit language, various forms of racism, prejudices and violence. Some informants point out that expressed prejudices are not necessarily based on the student´s inherent feelings, speculating that social media and the students home play a big part in defining language and attitudes. Some examples of violence and direct threats also occur. Many informants acknowledge the challenge of addressing some situations. The teachers highlight experience and seniority as key contributors to their ability to handle the various situations. A general observation is that much is done rather correctly and with good intentions, and with focus on maintaining good relations. This is good regarding stopping further polarization and radicalisation. With minor adjustments, primarily from Dembras guidelines, teachers' handling of these situations could prove more efficient.