Komparativ analyse av miljøpåvirkning og mekaniske egenskaper til miljøbetong
Abstract
Bruken av miljøvennlige betongblandinger i bygg- og anleggsbransjen er et aktuelt tema på grunn av sektorens betydelige miljøpåvirkning. Ved å gjennomføre praktiske tester og anvende beregningsmodellen Environmental Product Declaration (EPD), sammenligner denne oppgaven CO2-utslipp og mekanisk egenskaper mellom tradisjonell betong (referansebetongen Anlegg FA) og to miljøbetonger (Schwenk og VPI50). Den tradisjonelle betongen som brukes som referanse i denne oppgaven, er Heidelberg Materials Anleggssement FA. Den første miljøbetongen består av en blanding av 50% Schwenk Miljøsement og 50% Schwenk Lavvarmesement. Den andre miljøbetongen, kalt VPI50, er en ny type sement som ennå ikke er tilgjengelig på markedet. VPI50 består av 50% klinker og 50% naturlig pozzolan fra Island.Resultatene viser at Schwenk-betongen oppnår mer enn en 50 % reduksjon i CO2-utslipp og en 9 % økning i trykkfasthet sammenlignet med Anlegg FA-betongen, samt oppfyller kravet til fasthetsklasse B55 etter 56 dagers herding. Selv om spaltestrekkfastheten var noe lavere enn forventet, lå den fortsatt innenfor akseptable grenser.Casestudien av et fiktivt parkeringshus i Stavanger illustrerer at bruk av Schwenk-betong kan redusere det totale klimagassutslippet med 51 %, og dermed demonstrere hvordan bærekraftige materialvalg i byggeprosjekter kan bidra til å redusere byggebransjens miljøfotavtrykk. Oppgaven viser også potensialet for ytterligere miljøgevinster gjennom bruk av naturlig vulkansk pozzolan som erstatning for flygeaske, samt karbonfangst og lagring (CCS) og karbonatiseringsprosesser.Oppgaven konkluderer med at miljøvennlige betongblandinger kan møte både miljømessige og tekniske krav i byggeprosjekter. Implementeringen av disse materialene kan føre til betydelige reduksjoner i klimagassutslipp uten å kompromittere strukturell integritet. The use of environmentally friendly concrete mixtures in the construction industry is a pressing issue due to the sector's significant environmental impact. This thesis conducts practical tests and employs the Environmental Product Declaration (EPD) model to compare CO2 emissions and mechanical properties between traditional concrete (reference concrete Anlegg FA) and two green concretes (Schwenk and VPI50). The traditional concrete used as a reference in this thesis is Heidelberg Materials Anleggssement FA. The first green concrete consists of a blend of 50% Schwenk Miljøsement and 50% Schwenk Lavvarmesement. The second green concrete, called VPI50, is a new type of cement not yet available on the market, composed of 50% clinker and 50% natural pozzolan from Iceland.The results show that Schwenk concrete achieves more than a 50% reduction in CO2 emissions and a 9% increase in compressive strength compared to Anlegg FA concrete, meeting the strength class B55 requirement after 56 days of curing. Although the tensile splitting strength was slightly lower than expected, it remained within acceptable limits.A case study of a hypothetical parking garage in Stavanger illustrates that using Schwenk concrete can reduce overall greenhouse gas emissions by 51%, demonstrating how sustainable material choices in construction projects can help reduce the industry's environmental footprint. The thesis also highlights the potential for further environmental benefits using natural volcanic pozzolan as a substitute for fly ash, as well as carbon capture and storage (CCS) and carbonation processes.The thesis concludes that environmentally friendly concrete mixtures can meet both environmental and technical requirements in construction projects. Implementing these materials can lead to significant reductions in greenhouse gas emissions without compromising structural integrity.