| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Bakgrunn
Oppvekst preget av omsorgssvikt er en reell problemstilling for mange barn og unge. Barn som lever under slike oppvekstvilkår kan oppleve alvorlige senvirkninger av dette senere i livet. Paramedisinere har et faglig og juridisk ansvar for å rapportere til barnevernet når de mistenker at barn utsettes for omsorgssvikt. Gjennom praksis på ambulansestasjoner har vi erfart usikkerhet blant ansatte angående når meldeplikten bør utløses.
Hensikt
Hensikten med bacheloroppgaven er å belyse hvordan paramedisinere i ambulansetjenesten kan bli mer treffsikre på identifisering og rapportering av omsorgssvikt.
Metode
Vi har benyttet oss av litteraturstudie som metode. Litteratursøket ble gjennomført i databasene Medline, Pubmed og Academic Search Premier. Vi inkluderte en kombinasjon av studier med både kvalitative og kvantitative studiedesign. Samtlige av studiene var på forhånd fagfellevurdert. For å kvalitetssikre studiene ytterligere benyttet vi oss av sjekklister fra Helsebiblitoteket og “Jobb Kunnskapsbasert!”.
Resultater
De sju inkluderte studiene pekte på manglende trening på identifisering av omsorgssvikt. Arbeidsforholdene i akuttmottak og ambulansen bidro til utfordringer som tidspress og manglende kontinuitet i pasienthåndteringen, noe som gjorde det vanskelig å identifisere ulike typer omsorgssvikt, da særlig psykisk omsorgssvikt. Usikkerhet knyttet til lovverk og manglende konkrete bevis på omsorgssvikt, virket hemmende på rapportering av omsorgssvikt. Det ble uttrykt behov for et bedre samarbeid og forståelse for barnevernets rolle i håndtering av bekymringsmeldinger. | |
