Krav til kjønnsbalanse i bedriftsstyrer.

Abstract

Adam ble skapt før Eva. Eva var svak og ble fristet til å synde. Historisk sett har oppfatningen av forskjeller mellom kjønnene vært forankrede i skapelseshistorien og skapt holdninger som går tilbake århundrer. I dag er Norge et av de mest likestilte landene i verden, men det er fortsatt systematiske ulikheter mellom kjønnene. Mange enkeltpersoner har fortsatt ubevisste implisitte fordommer knyttet til kjønn. Fra januar 2024 er det innført et lovkrav om kjønnsbalanse i styrene i norske aksjeselskaper, som gradvis blir gjeldene for flere og flere selskaper. Dette er utgangspunktet for min oppgave. Jeg vil undersøke hvorfor det er nødvendig med lovkrav og om forventet effekt av kvotering av kvinner i styrene i aksjeselskapene er økt likestilling og mangfold i næringslivet.

For å undersøke samfunnets holdninger og forventede effekt av dette lovkravet gjennomførte jeg en spørreundersøkelse på LinkedIn og Facebook, i tillegg til å studere eksisterende data og statistikk. Resultatene fra spørreundersøkelsen viste at flertallet av respondentene støtter lovkravet om kjønnsbalanse, og at det er en generell oppfatning om at Norge har nok kvalifiserte kvinner til å fylle 40-60% av styrevervene i norske aksjeselskap.

Holdninger til kvinnelige ledere og stereotypier om kjønnsroller kan imidlertid hindre likestilling i arbeidslivet. Kvinner kan føle seg presset til å tilpasse seg tradisjonelle mannlige lederidealer for å bli hørt og akseptert. Kvinnene i undersøkelsen min hadde likevel en tro på at lovkravet ville føre til økt likestilling i form av økt antall kvinnelige toppledere.