Hvordan kan kunstig intelligens påvirke arbeidet med risikostyring og samfunnssikkerhet?

Abstract

Vi lever i et samfunn som blir stadig mer digitalisert, og hvor teknologi er i kontinuerlig utvikling. De siste årene har ord som «kunstig intelligens», «maskinlæring» og «stordata» blitt en del av dagligtalen, og stadig flere virksomheter implementerer slike systemer i sine arbeidsprosesser. Det å benytte seg av kunstig intelligens kan ha både fordeler og ulemper - og fokuset for denne oppgaven vil være å undersøke hvordan kunstig intelligens kan påvirke arbeidet med risikostyring og samfunnssikkerhet. Den overordnede problemstillingen vil, basert på dette, være følgende:

Hvordan kan kunstig intelligens påvirke arbeidet med risikostyring og samfunnssikkerhet?

For å svare på problemstillingen har jeg først sett på grunnleggende teori om risikostyring, samfunnssikkerhet og kunstig intelligens, samt eksisterende bruk av kunstig intelligens innenfor risikostyring og samfunnssikkerhet. Deretter har jeg utført en analyse, hvor jeg har identifisert utfordringer og behov både i litteraturen og praksis, hvilke muligheter kunstig intelligens kan ha for ulike oppgaver innenfor risikostyring og samfunnssikkerhet, samt hvilke aktører som kan ha nytte av dette.

I analysen fant jeg at kunstig intelligens har mange forskjellige muligheter for arbeidet med risikostyring og samfunnssikkerhet. Dette ble gjort ved å se på utvalgte konkrete teknologier, slik som mønstergjenkjenning, prediktiv analyse og automatisert beslutningsstøtte, overvåkning, og nevrale nettverk og veiledet læring, oppgaver som ulike aktører har innenfor risikostyring og samfunnssikkerhet i dag, samt hvilke aktører som kan ha nytte av disse KI-løsningene. For å nevne noen eksempler så kan eksempelvis mønstergjenkjenning brukes til å blant annet analysere, forutsi og advare om naturhendelser, mens overvåkning kan brukes til blant annet digital overvåkning for å oppdage og forebygge cyberangrep.

I diskusjonen tok jeg først for meg hvordan aktørene kan ta de ulike løsningene innenfor kunstig intelligens videre i praksis og implementere de i sin egen virksomhet, ved hjelp av ni enkle skritt. Deretter så jeg på både utfordringer og etiske og juridiske dilemmaer ved bruk av kunstig intelligens, for å understreke og vise til at det finnes problemstillinger ved kunstig intelligens, som også er viktig å være klar over og ha gode retningslinjer for. Til slutt så jeg på begrensninger med oppgaven, som blant annet begrensninger rundt metoden, oppgaver som ble valgt, teori og konkret teknologi. Basert på disse begrensningene ga jeg også forslag til videre forskning. Et eksempel på dette er at fremtidig forskning bør inkludere et bredere utvalg av oppgaver innenfor risikostyring og samfunnssikkerhet.

Studien konkluderer med at kunstig intelligens kan presentere et betydelig forbedringspotensial med tanke på utfordringer og behov i litteraturen og praksis. Kunstig intelligens-teknologier kan tilby løsninger som blant annet kan effektivisere prosesser og automatisere oppgaver som mennesker ikke kan håndtere like effektivt, brukes til å identifisere og kategorisere risikoer og svakheter, evaluere sannsynligheter og konsekvenser, forutsi hendelser og optimalisere barrierer, samt gi mer presise og nøyaktige analyser. Selv om kunstig intelligens har et stort potensial, er det imidlertid viktig å være oppmerksom på de etiske og juridiske dilemmaene. Dette krever klare retningslinjer for å sikre en ansvarlig implementering av KI i arbeidet risikostyring og samfunnssikkerhet.