Grensetollsamarbeidet mellom Norge og Sverige: Konsekvenser av et norsk EU-utenforskap

Abstract

Det norsk-svenske grensetollsamarbeidet blir sett på som svært suksessfullt. På grunn av Norges EU-utenforskap er ikke Norge en del av EUs tollunion, noe som betyr at Norge og Sverige opererer i to ulike tollområder. Grensetollsamarbeidsavtalen har som formål å lette trafikken mellom landene ved at norske og svenske tollmyndigheter utfører oppgaver på vegne av hverandre. I praksis betyr det at reisende bare må stoppe for tollkontroll én gang i ett land fremfor to ganger i begge landene. Selv om dette er effektivt, er det noen utfordringer. Tollmyndighetene må håndtere et stor omfang av oppgaver som noen ganger går på tvers av hverandre, og det er ulike oppfatninger rundt hva som bør prioriteres. De to tollmyndighetene har dessuten ulik maktmyndighet. Ulik maktmyndighet betyr at det kan oppstå rettslige eller etiske problemstillinger dersom svensk toll utøver en form for myndighet i Norge som norske tollere ikke har lov til. Den norske Tolletaten strever med å bli inkludert i beredskapsplanene i Norge, mens Tullverket samarbeider tett med svenske beredskapsmyndigheter og har til og med fått innvilget politimyndighet på enkelte områder. Tullverket drar også nytte av EU-medlemskapet sitt ved å være en del av et større nettverk med en helhetlig strategi og felles tollsystemer som deler informasjon med hverandre. Både norsk og svensk toll rapporterer om en økning i grov grensekryssende kriminalitet og mener det er behov for å skjerpe grensesikkerheten. Fellesnevneren for utfordringene er at ustabile tilstander i verden og hurtige endringer i risikobildet har ført til en kompleksitet i regler og metoder som overgår det man har sett tidligere. Norges EU-utenforskap gjør at grensetollsamarbeidet med Sverige blir mindre effektivt enn det kunne ha vært dersom Norge var medlem av EU.

The Norwegian-Swedish cross-border customs cooperation is seen as very successful. Due to Norway's exclusions from the EU, Norway is not a member of the EU's customs union, which means that Norway and Sweden operate in two different customs territories. The purpose of the cross-border agreement is to facilitate traffic between the two countries by having customs officers carry out tasks on behalf of each other. In practice, this means that travelers only have to stop for customs control once in one country instead of twice in both countries. Although this is effective, there are some challenges. The customs officers have to deal with a large range of tasks that sometimes come in conflict with each other, and there are different opinions about what should be prioritized. Norwegian and Swedish customs officers also have different authorities. Different authorities mean that legal or ethical issues can arise if Swedish customs officers exercise a form of authority in Norway that is prohibited to Norwegian customs officers. The Norwegian Customs strives to be included in the emergency plans in Norway, while the Swedish Customs works closely with the Swedish emergency authorities and has even been granted police authority in some areas. The Swedish customs also benefits from its EU membership by being part of a larger network with a cooperative strategy and common customs systems that share information with each other. Both Norwegian an Swedish customs report an increase in serious cross-border crime and believe there is a need to tighten border security. The common denominator for the challenges is that unstable conditions in the world and rapid changes in the risk landscape have led to a complexity in rules and methods that exceeds what has been seen before. Norway's exclusion from the EU means that the cross-border cooperation with Sweden is less effective than it could have been if Norway was a member of the EU.