Smarte byer og klimaendringer - Hvordan adresseres dette på et lokalt nivå?
Bachelor thesis
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Studentoppgaver (TN-ISØP) [1596]
Description
Full text not available
Abstract
Bacheloroppgaven skal undersøke hvordan smarte byer kan knyttes til klimaendringer og videre se på hvordan dette adresseres på et lokalt nivå. Det er en casestudie som tar for seg smartby-agendaen i Stavanger og prosjektet Triangulum som har bidratt med ulike smartby-initiativer. Avslutningsvis vil oppgaven prøve å knytte klimatilpasning og utslippsreduksjon til de to undersøkelsesenhetene.
Metoden som er brukt inkluderer kvalitative intervju med relevante personer som har kunnskap om smarte byer eller smartby-agendaen i Stavanger, samt aktører som har vært involvert i Triangulum-prosjektet. Intervjuene gir innsikt i de praktiske erfaringene og utfordringene knyttet til implementeringen av smarte løsninger, med hensyn til klimamål. I tillegg inkluderer oppgaven en omfattende litteraturgjennomgang som gir et teoretisk rammeverk og kontekst.
De viktigste funnene indikerer at det er lite litteratur som direkte kobler klimaendringer og smarte byer. Videre viser studien at smartby-agendaer ofte er politisk drevet, og at det er enkelte aktører som er avgjørende for hvorvidt agendaen effektivt adresserer klimaendringer. Triangulum-prosjektet i Stavanger, var finansiert av EU's Horizon 2020-programmet, og innebærer delprosjekter som kan relateres til både utslippsreduksjon og klimatilpasning. Delprosjektene demonstrerer hvordan smarte løsninger kan bidra til å møte både kortsiktige og langsiktige klimamål.
Oppgaven konkluderer med smarte byer har potensiale til å bidra med både klimabegrensning og klimatilpasning, og det er behov for en mer integrert tilnærming som tydelig kobler smartby-initiativer med konkrete klimaendringstiltak. Fremtidig forskning bør fokusere på å utvikle en mer helhetlig forståelse av hvordan teknologiske innovasjoner i smarte byer kan skaleres opp for å møte globale klimamål. The bachelor's thesis aims to investigate how smart cities can be linked to climate change and further examine how this is addressed at a local level. It is a case study that explores the smart city agenda in Stavanger and the Triangulum project, which has contributed various smart city initiatives. Finally, the thesis will attempt to connect climate adaptation and emission reduction to the two units of analysis.
The methodology used includes qualitative interviews with relevant individuals who have knowledge of smart cities or the smart city agenda in Stavanger, as well as stakeholders involved in the Triangulum project. The interviews provide insights into the practical experiences and challenges associated with the implementation of smart solutions concerning climate goals. In addition, the thesis includes a comprehensive literature review that provides a theoretical framework and context.
The key findings indicate that there is little existing literature that directly links climate change and smart cities. Furthermore, the study shows that smart city agendas are often politically driven, and that certain stakeholders are crucial to whether the agenda effectively addresses climate change. The Triangulum project in Stavanger was funded by the EU's Horizon 2020 program and involves sub-projects that can be related to both emission reduction and climate adaptation. The sub-projects demonstrate how smart solutions can contribute to meeting both short-term and long-term climate goals.
The thesis concludes that smart cities have the potential to contribute to both climate mitigation and adaptation, and there is a need for a more integrated approach that clearly connects smart city initiatives with concrete climate change measures. Future research should focus on developing a more holistic understanding of how technological innovations in smart cities can be scaled up to meet global climate goals.