• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Universitetet i Stavanger
  • Etter- og videreutdanning (UiS EVU)
  • Studentoppgaver (EVU)
  • View Item
  •   Home
  • Universitetet i Stavanger
  • Etter- og videreutdanning (UiS EVU)
  • Studentoppgaver (EVU)
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Tilsyn med skolers beredskapsplaner

Smith, Lene
Master thesis
Thumbnail
View/Open
no.uis:inspera:229859555:230940959.pdf (1.175Mb)
URI
https://hdl.handle.net/11250/3166938
Date
2024
Metadata
Show full item record
Collections
  • Studentoppgaver (EVU) [293]
Abstract
Sammendrag

Arbeidet med samfunnssikkerhet har (dessverre) fått en fornyet aktualitet idet verdenssituasjonen har blitt mer anspent enn på lenge. Årsakene er både politiske og miljømessige. Som en konsekvens kan uønskede og potensielt livstruende hendelser komme i form av terroraksjoner, livstruende vold forbundet med ekstremisme, mer ekstremvær og/eller naturkatastrofer som følge av klimaendringer. Når det kommer til terroraksjoner er dette noe PST har advart om at skoler kan være et mål for, det gjorde de i rapporter både i 2022 og 2024 (se innledning). Dermed har beredskapsplaner blitt en viktig del i samfunnssikkerhetsarbeidet også for utdanningsinstitusjoner. Arbeidet med beredskapsplaner kan oppleves som en utakknemlig bruk av ressurser, ressurser det kan være mangel på i utgangspunktet. Særlig når planene dreier seg om hendelser det er mulig at aldri vil inntreffe, forhåpentligvis vil de ikke det. Det betyr ikke at vi ønsker, eller kan, leve med et samfunn som ikke prioriterer dette. Hvordan er situasjonen for de offentlige skolene, er skolebarn og skoleungdom beskyttet mens de er på skolen? Gjennom dokumentanalyser, spørreundersøkelser og intervju gjorde jeg en rekke funn. Blant annet fant jeg en uklar regulering med mangelfullt formulerte målsetninger, et lovverk der hjemmelen om krav til beredskap og tilsyn med disse er lagt til en etat som ikke fullt ut har et eierskapsforhold til denne hjemmelen. Det departementet som har et definert ansvar for å ivareta samfunnssikkerheten i sin sektor, med en underliggende etat som jobber med å regulere beredskap i skolene, mangler hjemler for å i tilstrekkelig grad kunne ivareta dette ansvaret.

Dessverre var ikke dette alt av funn undersøkelsene til denne oppgaven avslørte. Uklarheten rundt hvem det egentlig er som har ansvaret for tilsyn med beredskap i ungdomsskole og videregående skole gjenspeilet seg også hos statsforvalter og fylkesdirektører. Dessuten viser det seg at et landsomfattende tilsyn fra 2019, som gikk på kommunenes ansvar med å føre tilsyn med sine skoler etter forskrift om (den gangen) miljørettet helsevern (nå heter den oppdaterte versjonen forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger) som er et tilsyn der hjemmelen til å føre tilsyn med skolenes beredskap er formulert, viste at 8 av 10 kommuner bryter loven. Etter å ha undersøkt rundt mulige endringer dette tilsynet kan ha ført til, fant jeg ut at det er stor sannsynlighet for at de resterende, over 300 kommunene, så er situasjonen akkurat den samme i dag som den var for dem som deltok i 2019. Det betyr at mer enn 240 kommuner ikke fører tilsyn med skolene slik de skal i henhold til lovverket.

Den konklusjonen som synes mest tydelig er at hjemmelen som beskriver beredskap i skolen er feil plassert og av den grunn ikke får det fokuset, fra etater med kunnskap på området, som det kan være behov for. Beredskap i skolen har, på sett og vis, blitt marginalisert til å dreie seg først og fremst om helse.

Det eksisterer med andre ord ikke en systematisk kontroll eller løpende oppdatert oversikt over skolenes arbeid med beredskapsplaner, som er nødvendig for å kunne sikre at skolebarn og skoleungdom har en mest mulig trygg skolehverdag.
 
Summary

The work with social security has (unfortunately) gained a renewed topicality as the situation in the world has become more tense than in a long time. The reasons are both political and environmental. As a consequence, unwanted and potentially life-threatening events can come in the form of terrorist attacks, life-threatening violence associated with extremism, more extreme weather and/or natural disasters as a result of climate change. When it comes to terrorist actions, this is something PST (police security agency) has warned that schools can be a target for, they did so in reports in both 2022 and 2024 (see introduction). Contingency plans have thus become an important part of social security work for educational institutions as well. The work with contingency plans can be experienced as an ungrateful use of resources, of which there may be a lack in the first place, especially when the plans concern events that may never occur, hopefully they will not. It does not mean that we want, or can, live with a society that does not prioritize this. So what is the situation for the public schools, are school children and youth protected while they are at school? Through document analyses, surveys and interviews, I made a number of discoveries, among other things I found an unclear regulation with poorly formulated objectives, a piece of legislation where the authority for requirements for preparedness and supervision has been added to an agency that does not fully acknowledge ownership to the regulation. The ministry that has a defined responsibility for safeguarding public safety in its sector, with an underlying agency that works to regulate preparedness in schools, lacks the legal authority to fully safeguard this responsibility.

Unfortunately, this was not all of the findings the research for this thesis revealed. The lack of clarity about who is actually responsible for overseeing emergency preparedness in secondary and upper secondary schools was also reflected in state administrators and county directors. In addition, it turns out that a nationwide inspection from 2019 that went over the municipalities' responsibility to supervise their schools according to regulations on (at the time) environmentally-oriented health protection (now the updated version is called regulations on health and the environment in kindergartens, schools and after-school arrangements) which is an inspection where the authority to supervise schools' preparedness is formulated, showed that 8 out of 10 municipalities break the law. After investigating possible changes this inspection may have led to, I found that there is a high probability that the remaining, over 300 municipalities, the situation is exactly the same today as it was for those who participated in 2019. This means that more than 240 municipalities do not supervise the schools as they should according to the legislation.

The conclusion that seems most clear is that the law that describes emergency preparedness in schools is misplaced and for that reason does not receive the focus, from agencies with knowledge in the area, that may be needed. Preparedness in schools has, in a way, been marginalized to primarily concern health.

In other words, there is no systematic control or continuously updated overview of the schools' work with emergency plans, which is necessary to ensure that school children and youth have the safest possible school day.
 
Publisher
UIS

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit