Stortingsrepresentanters risikobevissthet for uønsket påvirkning

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan endringene i trusselbildet og teknologisk utvikling, gjør at ansatte i virksomheter i mye større grad må tenke på risiko og sikkerhet i sine arbeidsoppgaver og -områder. Konteksten for oppgaven er hvordan stortingsrepresentanter orienterer seg i dagens alvorlige sikkerhetspolitiske bilde for å fatte informerte politiske beslutninger for å verne norsk suverenitet, -handlefrihet, -interesser og demokratiske styringssett. Hensikten med oppgaven er å avdekke hva stortingsrepresentanter og Stortingets administrasjon, partigruppene og komitéene kan gjøre for å forme og utvikle representantenes risikobevissthet for uønsket påvirkning fra utenlandske statlige og ikke-statlige aktører. Dette gjøres ved å undersøke hvordan deres risikobevissthet er formet, utviklet og rettet mot uønsket påvirkning.

Problemstillingen er svart ut gjennom intervju med ni stortingsrepresentanter om deres risikoforståelse, forståelse for risiko- og trusselbildet og metoder for uønsket påvirkning, og deres tiltak for håndtering av risiko. Endsley sin modell for nivåer av situasjonsforståelse i dynamisk beslutningstaking, benyttes som analysemodell for å vise til tre nivåer for risikobevissthet. Nivået av situasjonsforståelse, sammen med kjennskap til risikoer og trusler mot stortingsrepresentanter, danner representantenes risikobevissthet og muliggjør risikobasert beslutning og handling. Oppgavens konklusjoner er at stortingsrepresentanters risikobevissthet for uønsket påvirkning formes og utvikles basert på en egeninteresse for å sette seg inn i risiko- og trusselbildet, eller at man har med seg denne bevisstheten når man blir stortingsrepresentant. Når representantene har startet på Stortinget fører lav interesse for temaet, lav risikoforståelse eller brist i læring gjennom deltakelse, til at de ikke får økt kjennskap til risiko- og trusselbildet.

Samtalene med representantene viser at de er et tverrsnitt av den norske befolkningen og reflekterer en risikobevissthet som man kan forvente fra vanlige arbeidstakere. Deres risikobevissthet er rettet fra at dette ikke treffer dem, til representanter som fatter tiltak for å ikke utsettes for uønsket påvirkning. Stortingets administrasjon og partigruppene bør utarbeide systemer og rutiner som skal fungere som barrierer mot risiko og trusler. I tillegg bør de ta et tydeligere ansvar for å etablere et praksisfellesskap, som skal sikre at representantene har den nødvendige kjennskapen til risiko og trusler for å kunne verne om seg selv og sin rolle. Det må spesielt skapes forståelse for hvorledes deres privatliv kan øke risikoen i deres rolle, og hvordan deres rolle kan gjøre deres nærmeste utsatt. Denne oppgavens funn viser også noen av dilemmaene for stortingsrepresentanter, men som også er styrker i det norske demokratiet; graden av medvirkning og tillit.