Oppsøkende sosialt arbeid og relasjonsarbeid på ungdommers egen arena – avvisning, kontrollfunksjoner og makt

Abstract

Oppsøkende sosialt arbeid retter seg blant annet mot å bygge bro mellom risikoutsatte unge og det offentlige tjenesteapparatet. Denne oppgaven har en iboende spenning mellom hjelpefunksjonen og makt- og kontrollfunksjonen. Vi har gjennom to kvalitative studier undersøkt hvordan makt- og kontrollfunksjoner kan påvirke oppsøkende sosialarbeideres evne til å bygge relasjoner med ungdommer i utsatte miljøer. Studiene tyder på at oppsøkende sosialarbeidere har et godt utgangspunkt for å nå og bygge relasjon til ungdommer i utsatte miljøer. Makt- og kontrollfunksjoner spiller en viktig rolle, hvor funksjonene kan bidra til å svekke relasjonene til ungdommene. Å tåle avvisning, opptre med redelighet og utøve faglig refleksjon er elementer, sammen med metodens rammer, som kan bidra til at makt- og kontrollfunksjonene får mindre betydning for relasjonsbyggingen. Avslutningsvis presenterer vi forslag til fremtidig forskning og hvordan artikkelens funn kan integreres i praksisfeltet.

Outreach social work aims, among other things, to build bridges between at-risk youth and the public service apparatus. This task has an inherent tension between the help function and the power and control function. We have, through two qualitative studies, examined how power and control functions can affect outreach social workers' ability to build relationships with youth in vulnerable environments. The studies suggest that outreach workers have a good starting point for reaching and building relationships with youth in vulnerable environments. Power and control functions play an important role and can contribute to weakening relationships with youth. Endurance of rejection, professional transparency and honesty, as well as professional reflection are elements, along with the method's framework, which can contribute to reducing the impact of power and control functions in building relationships with at-risk youth. Endurance of rejection, professional transparency and honesty, as well as professional reflection are elements, along with the method's framework, which can contribute to reducing the impact of power and control functions in building relationships with at-risk youth. In conclusion, we present proposals for how the article's findings can be integrated into the practice field, as well as recommendations for future research.