Identifisering av elever som skal utredes for dysleksi og gjennomføring av dysleksiutredning- En intervjustudie av læreres oppfatning av praksis.

Abstract

Denne masteroppgavens tema var skolens praksis knyttet til identifisering, og læreres egnepraksis i gjennomføring av utredning av elever som skal utredes for dysleksi. Formålet var derfor todelt. Det første formålet var å få frem mer kunnskap om hva lærere uttrykker om hvordan skolens praksis er knyttet til å identifiserer elever som skal utredes for dysleksi. Det andre formålet med studien var å få frem hva lærere uttrykker om egenpraksis ved utredning, og hvordan de opplever at det er å gjennomføre utredning av elever som skal utredes for dysleksi.

Følgende forskingsspørsmål ble belyst: -Hva uttrykker lærere om hvordan skolen identifiserer elevene som skal utredes for dysleksi? -Hva uttrykker lærere om egenpraksis ved utredning av elever som skal utredes for dysleksi? -Hva uttrykker lærere om hvordan de opplever utredningssituasjonen av elever som skal utredes for dysleksi?

Denne studien hadde en hermeneutisk tilnærming, og temaet ble belyst gjennom semistrukturerte intervjuer av syv lærere som hadde ansvar for dysleksiutredning ved sin skole.

Gjennom den kvalitative innholdsanalysen fremkom det tolv underkategorier som ble samlet i tre hovedkategorier: rutiner, organisering og self-efficacy.

Funnene viste at det var behov for forbedring av rutiner og organisering ved identifisering og utredning av dysleksi. Lærerne formidlet at de følte seg trygge ved utredning, men at det varierte om laget rundt barnet var delaktig i utredningsprosessen.

The purpose of this master thesis was to investigate how schools identify pupils at risk of dyslexia and teachers’ practice in conducting dyslexia assessments. Thus, the purpose was twofold. The first purpose was to acquire knowledge about teachers’ views on how their schools identify pupils who are at risk of dyslexia. The second purpose of the study was to explore what teachers express about their own assessment practice and how they experience conducting dyslexia assessments. The following research questions were examined:

- What do teachers express about how their schools identify pupils who are at risk of dyslexia? - What do teachers express about their own practice when assessing pupils who are at risk of dyslexia? - What do teachers express about how they experience the assessment situations when assessing pupils who are at risk of dyslexia?

This study used a hermeneutic approach, and the purposes of this thesis were examined through semi-structured interviews of seven teachers who were responsible for dyslexia assessments at their schools.

Through the qualitative content analysis, twelve subcategories emerged. These were assembled into three main categories: routines, organization and self-efficacy.

The findings illustrated a need for improving routines and organization when identifying and assessing pupils at risk of dyslexia. Teachers expressed that they felt confident in assessing pupils, but that it varied whether or not the team around the child participated in the assessment process.