Foreldres opplevelse av egen omsorgsevne overfor gjenlevende barn når et av barna tar sitt eget liv - En kvalitativ studie
Abstract
I Norge tar rundt 650 mennesker sitt eget liv årlig, flere av dem er unge. Dette etterlater mange foreldre i sorg etter å ha mistet sine barn til selvmord. Etterlatte foreldre har økt risiko for psykiske og fysiske helseproblemer. Det finnes lite forskning på hvordan foreldre ivaretar omsorgen for gjenlevende søsken etter et barns selvmord. Formålet med studien har derfor vært å utforske foreldrenes opplevelser av å ivareta omsorgen for gjenlevende søsken etter et barns selvmord, og hvordan støtte eller mangel på støtte påvirket deres omsorgsevne. Det ble benyttet kvalitativ forskningsmetode med semistrukturerte intervjuer. Utvalget bestod av ni foreldre som har opplevd å miste et barn i selvmord. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Funnene viser at foreldrene hadde store følelsesmessige og praktiske utfordringer, preget av sorg, skyld og utilstrekkelighet. De opplevde en krevende dobbeltrolle der de både måtte håndtere sin egen sorg og samtidig ivareta barnas behov for trygghet, støtte og daglig omsorg. Mange savnet oppfølging og veiledning fra helsevesenet, og stigmaet forsterket deres følelse av utilstrekkelighet som foreldre. Likevel lærte foreldrene seg mestringsstrategier for å fungere på et vis i foreldrerollen. Studien konkluderer med å ha frambragt ny kunnskap om foreldrenes opplevelse av sin omsorgsevne overfor gjenlevende søsken etter et barns selvmord. Foreldrenes erfaringskunnskap løftes fram og deres stemme må bli hørt og tatt i betraktning når fremtidige beslutninger om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord blir fattet. Det er behov for mer systematisk, helhetlig og tilpasset støtte fra hjelpeapparatet til denne gruppen etterlatte. In Norway, around 650 people take their own lives each year, many of whom are young. This leaves numerous parents grieving the loss of their children to suicide. Bereaved parents face an increased risk of mental and physical health problems. There is limited research on how parents manage caregiving for surviving siblings following a child`s suicide. Therefore, the aim of this study has been to explore parents` experiences of caring for surviving siblings after losing a child to suicide, and how support, or lack thereof, affected their caregiving ability. A qualitative research method with semi-structured interviews was used. The sample consisted of nine parents who have lost a child to suicide. The data was analysed using systematic text condensations. Findings reveal that parents faced significant emotional and practical challenges, marked by grief, quilt and inadequacy. They experienced a demanding dual role in which they had to cope with their own grief while also meeting the children`s needs for security, support and daily care. Many lacked follow-up and guidance from healthcare services and the stigma amplified their sense of inadequacy as parents. Nevertheless, the parents developed coping strategies to function to some extent in their parental role. The study concludes with new insights into parents` perception of their caregiving ability towards surviving siblings after a child`s suicide. The experiential knowledge of these parents is highlighted, and their voices must be heard and considered when future decisions regarding the care of those bereaved by suicide are made. There is a need for more systematic, comprehensive, and tailored support from support services for this group of bereaved.