Beredskapsplanlegging og planverkets betydning for krisehåndtering: En kvalitativ studie i etterlevelsen av planverk i politiets operative stab.

Abstract

Samfunnets behov for effektiv krisehåndtering har fått økt oppmerksomhet de siste tiårene. Norges offentlige utredninger (NOU 2023:17) beskrev terrorangrepene den 22. juli 2011 som et taktskifte i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet (s.52). Utredningen fremhever også behovet for ytterligere tiltak for å styrke beredskapen og tilpasse den til en stadig mer uforutsigbar fremtid. Dette gjør arbeidet med beredskapsplanlegging enda viktigere.

Denne masteroppgaven setter søkelys på beredskapsplanleggingens rolle i politiets operative stab og hvordan beredskapsplanverk påvirker deres evne til krisehåndtering. Stortingsmeldinger og NOU-er fremhever betydningen av et solid planverk som grunnlag for effektiv krisehåndtering, og oppgaven skal undersøke hvorvidt beredskapsplanene blir brukt som tiltenkt under kriser.

Problemstillingen denne oppgaven tar for seg er: «Hvordan forankres beredskapsplanlegging som grunnlag for øvelser og respons hos operative stab i politiet?». For å besvare denne problemstillingen tar oppgaven utgangspunkt i relevant teori knyttet til krisehåndtering, beredskap, situasjonsbevissthet og beslutningstaking.

Metodisk benytter oppgaven en kvalitativ tilnærming, basert på dokumentanalyser og intervjuer med seks stabssjefer fra ulike politidistrikter. Studien tar sikte på å forstå hvordan beredskapsplaner utvikles, forankres og anvendes i politiets operative stab, med særlig fokus på etterlevelsen av planene under både øvelser og reelle krisesituasjoner. Målet er å belyse hvordan planene kan gi den fleksibiliteten som kreves for å håndtere uforutsigbare kriser, og hvordan erfaringer fra øvelser blir innlemmet i planverkets videreutvikling.

Samlet sett konkluderer oppgaven med at en balansert tilnærming i utarbeidelsen av beredskapsplaner er avgjørende, der både praktiske erfaringer og faglig kunnskap spiller en sentral rolle. For å gjøre planene mer anvendbare i komplekse krisescenarioer, må de integreres i det daglige operative arbeidet og være godt kjent på forhånd. Aktivt bruk av planverk i øvelser er essensielt for å sikre at det fungerer effektivt under uforutsigbare og dynamiske situasjoner. Oppgaven foreslår også en modifisert utgave av Johnsen (2012) sin beslutningsmodell, hvor beredskapsplanverket spiller en mer sentral rolle i forkant av beslutningsprosessen. Denne tilnærmingen styrker situasjonsbevisstheten og legger til rette for fleksibilitet og improvisasjon, slik at planene kan tilpasses uforutsette kriser.

The need for effective crisis management in society has gained increased attention over the past decades. Norway's official reports (NOU 2023:17) described the terrorist attacks of July 22, 2011, as a turning point in the work on societal security and preparedness (p.52). The report also emphasizes the need for further measures to strengthen preparedness and adapt it to an increasingly unpredictable future. This makes the work on contingency planning even more important.

This master's thesis focuses on the role of contingency planning in the police's operational staff and how contingency plans affect their ability to handle crises. Parliamentary reports and NOUs highlight the importance of a solid plan as the foundation for effective crisis management, and the thesis will examine whether the contingency plans are used as intended during crises.

The research question this thesis addresses is: "How is contingency planning anchored as the basis for exercises and response in the police's operational staff?" To answer this question, the thesis draws on relevant theory related to crisis management, preparedness, situational awareness, and decision-making.

Methodologically, the thesis employs a qualitative approach, based on document analysis and interviews with six staff chiefs from various police districts. The study aims to understand how contingency plans are developed, anchored, and used in the police's operational staff, with a particular focus on the adherence to these plans during both exercises and actual crisis situations. The goal is to highlight how the plans can provide the flexibility required to handle unpredictable crises and how experiences from exercises are incorporated into the further development of the contingency plans.

In conclusion, the thesis finds that a balanced approach to the development of contingency plans is crucial, where both practical experience and academic knowledge play a central role. To make the plans more applicable in complex crisis scenarios, they must be integrated into daily operational work and be well-known in advance. The active use of contingency plans in exercises is essential to ensure that they function effectively during unpredictable and dynamic situations. The thesis also proposes a modified version of Johnsen's (2012) decision-making model, where contingency planning plays a more central role early in the decision-making process. This approach enhances situational awareness and facilitates flexibility and improvisation, allowing the plans to be adapted to unforeseen crises.