Arkeologiske undersøkelser av tidligmesolittisk boplass, bosetningsspor fra bronse- og jernalder på Meling, Austre Åmøy (Id 156807 og Id 156892) Gnr. 3, Bnr. 3, 6, Stavanger kommune

Abstract

I perioden 8 august til 27 september 2022 ble det undersøkt en bronse-/jernalderlokalitet med ID156892 (gnr. 3 bnr. 3) og en steinalderlokalitet med ID156807 (gnr. 3 bnr. 6) på gården Meling på Austre Åmøy i Stavanger kommune. Undersøkelsene ble utført av Arkeologisk museum, UiS. Tiltakshaver for utgravingene var Stavanger kommune, og undersøkelsene ble gjort i forbindelse med plan for etablering av gang- og sykkelvei langs Åmøyveien. Lokalitetene ble registrert av Ro galand fylkeskommune i 2012. Åmøy er meget rikt på fornminner, men det var utført svært få arkeologiske utgravinger på øyen fra før. På midten av 1980-tallet ble det foretatt en forundersø kelse av to steinalderlokaliteter på Austre Åmøy. Den ene er typologisk datert til tidligmesolitikum, den andre til seinmesolitikum, men sistnevnte kan være flerfaset. I tillegg ble ett boplassområde registrert på Vestre Åmøy i 2013, men utover de tre nevnte lokalitetene var kunnskapen om stein alderen på Åmøy basert på innleverte løsfunn. Fra bronsealder er det på Austre Åmøy en rekke helleristningsfelt, både store og små, og på gården Meling finnes den største konsentrasjonen av helleristningsfelt i Rogaland. I tillegg til helleristninger finnes det også en stor andel enkeltliggende og samlinger med gravminner, båtnaust, bosetningsområder og bautasteiner som i hovedsak kan tidfestes til jernalder. Sørlige halvdel av ID156807 ble undersøkt og det ble avdekket et område på ca. 1215 m2. I vestre halvdel av flaten ble det påvist ardspor og dyrkningslag som er radiologisk datert til seinneolitikum. I dyrkningslaget ble det funnet et skår av leirkar som på bakgrunn av brenning og magring også kan tidfestes til denne perioden. Mot østre utkant av lokalitetsflaten var det et in situ boplassområde som, på bakgrunn av strandlinje og typologiske og teknologiske trekk ved gjenstandsmaterialet, kan dateres til første halvdel av tidligmesolitikum, dvs. mellom 9250–8800 f.Kr. Boplassen ligger mel lom 14-14,5 moh, og majoriteten av det littiske materialet ble funnet innenfor et område på ca. 60 m2. I den sentrale og i østre delen var det en hovedfunnkonsentrasjon på ca. 25 m2, i tillegg var det en liten funnkonsentrasjon på noen få kvadratmeter i vest. Totalt ble det samlet inn 1903 littiske artefakter, hvorav 99,7 % er av flint. Moderne inngrep har imidlertid ført til ødeleggelser, og disse var synlige innenfor store deler av det avdekkede området. En liten andel av flintartefaktene ble også funnet spredt utover flaten i matjordslaget og i dyrkningslaget. Moderne inngrep har også forstyrret deler av den tidligmesolittiske boplassen, så den eksakte størrelsen og totale funnfrekvens vites derfor ikke. Gjenstandene som ble funnet kan likevel fortelle noe om aktivitetene som har utspilt seg på boplassen. Funn av prosjektiler viser til at det har foregått aktiviteter som kan knyttes til jakt på sjø- og/eller landpattedyr. Tilstedeværelse av skiveøks kan i denne økosonen ha sam menheng med utnyttelse av marine ressurser, eksempelvis til flensing av sel. Vingeformede kant avslag og eggoppskjerpingsavslag avspeiler at produksjon og modifikasjon/reparasjon av skiveøk ser også har vært en viktig del av aktivitetene på boplassen. Videre indikerer kjerne- og avfallsmate rialet at produksjon av flekker har stått sentralt. Disse har igjen dannet utgangspunktet for produk sjon av småredskaper av flint. Fra steinalderboplassen foreligger det to radiologiske dateringer; en til først og en til midtre del av seinmesolitikum. Det er uvisst om dateringen avspeiler antropogen aktivitet eller naturlige hendelser, men de korresponderer ikke med det diagnostiske gjenstandsma terialet som ble funnet og som tidfester boplassen til tidligmesolitikum. Innenfor ID156892 ble det definert to bygninger, og det ble avdekket et område med kokegroper. I tillegg fantes det dyrkingsspor over store deler av lokaliteten, men disse var tydeligst i den nordlige delen. De radiologiske dateringene fra lokaliteten strekker seg fra seinneolitikum til middelalder. De fleste ligger imidlertid innenfor bronsealder og førromersk jernalder, og sannsynligvis represen terer disse de mest intensive bruksfasene i området. De to bygningene er vanskelig å datere, både på grunn av sprikende dateringer og fordi kun deler av dem ble avdekket, men ut fra 14C-date ringene er de trolig fra bronsealder og/eller førromersk jernalder. Et av dyrkingslagene og kokegro pene er også fra bronsealder. Den yngste fasen utgjør dyrkingslag med dateringer som strekker seg fra yngre romertid-folkevandringstid til tidlig middelalder.