«Jeg tror ikke hun visste hvor gale det var» En analyse av ungdomsskoleelevers gruppesamtaler om jødesituasjonen i Norge under andre verdenskrig

Abstract

Studiens formål er å utforske hvordan ungdomsskoleelever gjennomfører en gruppesamtale om brev fra andre verdenskrig. Det ene brevet er en utveksling mellom Halldis Neegård Østbye og Vidkun Quisling, hvor Østbye foreslår tiltak for det hun referer til som «jødesituasjonen i Norge». Det andre brevet er en rapport fra fylkesmannen i Hedmark, Hassel til innenriksminister Hagelin, med kritiske bemerkninger som førte til at Quisling ba fylkesmannen om å trekke seg kort tid etter. Gruppens samtaler analyseres i lys av dialogisk praksis og historiefaglige kompetanser, med et særlig fokus på kritisk tenkning.

Studien benytter en kvalitativ tilnærming der lydopptak blir brukt som datainnsamlingsmetode. Denne metoden gir en dypere innsikt i elevenes diskusjoner og deres tilnærming til kilder om jødesituasjonen i Norge. Gjennom lydopptak samt bruken av to teorier av Daniel og CLAEs dialogregler blir gruppesamtalene grundig analysert.

Resultatene viser at elevene er i stand til å føre en generell samtale, men det er noe mangel på historiefaglig dybde, kompetanse og forståelse. Samtalene er ofte preget av anekdotisk og monologisk utveksling, med begrenset kritisk dialog. Bidragene er i hovedsak korte, og selv om noen elever viser evne til kildekritikk ved å henvise til kilder i sine argumenter, er denne praksisen begrenset.

Mer forskning på dialogisk praksis i norske klasserom som underviser historie er nødvendig for å få et bredere innblikk i hvordan denne tilnærmingen praktiseres i undervisningen.

The purpose of this study is to explore how middle school students conduct group discussions on letters from World War II. One of the letters is an exchange between Halldis Neegård Østbye and Vidkun Quisling, in which Østbye proposes measures regarding what she refers to as the "Jewish situation in Norway." The other letter is a report from the county governor of Hedmark, Hassel, to Minister of the Interior, Hagelin, containing critical remarks that led Quisling to ask the governor to resign shortly thereafter. The group discussions are analyzed in the context of dialogic practice and historical competencies, with a particular focus on critical thinking.

The study adopts a qualitative approach, using audio recordings as the primary data collection method. This method allows for a deeper understanding of the students' discussions and their approach to sources concerning the Jewish situation in Norway. The group discussions are thoroughly analyzed using audio recordings, as well as two theories from Daniel and CLAE’s dialogic guidelines.

The results indicate that students can conduct general conversations; however, there is some lack of historical depth, competence, and understanding. The discussions are often characterized by anecdotal and monologic exchanges, with limited critical dialogue. Most contributions are brief, and although some students demonstrate an ability to apply source criticism by referencing sources in their arguments, this practice is limited.

Further research on dialogic practice in Norwegian history classrooms is necessary to gain a broader understanding of how this approach is applied in education.