ForBedringsundersøkelsen og systematisk HMS-arbeid i helseforetak

Abstract

Norske virksomheter ble i 1992 pålagt å innføre internkontroller av HMS (Karlsen J. , Systematisk HMS-arbeid, 2010). Helseforetakene benytter seg av en medarbeiderundersøkelse kalt ForBedring. ForBedringsundersøkelsen skal kartlegge sentrale faktorer som engasjement, samarbeidsklima, lederatferd og arbeidsmiljø. Undersøkelsen har som hensikt å «avdekkje utfordringar, støtte lokalt forbetringsarbeid og bidra til at sjukehusa utviklar seg i riktig retning, til beste for både pasientar og medarbeidarar» (Helse Vest, 2024). Problemstillingen i oppgaven er «Hva er fordeler og utfordringer med å bruke ForBedringsundersøkelsen i systematisk HMS-arbeid i helseforetak?» Som Rogalands største arbeidsplass, er det interessant å se hvordan SUS gjennomfører dette. Arbeidsmiljø er vist å ha en tett kobling til pasientsikkerhet (Bergsagel, 2022). Godt arbeidsmiljø i helsevesenet vil føre til bedre helse, høyere jobbengasjement og mindre sykefravær blant de ansatte (STAMI, 2023). Godt arbeidsmiljø vil også effektivisere og påvirke virksomhetens prestasjon (Arbeidstilsynet, 2024).

Kvalitative intervjuer har blitt brukt som metode i denne oppgaven. 8 representanter fra ulike helseforetak i Norge har stilt til intervju og delt av sin kunnskap og sine erfaringer. Informantene er relevante for oppgaven ettersom de enten arbeider med, eller har arbeidet med, HMS i sin bedrift. Informantene kan ha bakgrunn fra prosjektgruppen som startet opp ForBedring, eller de har vært tett tilknyttet arbeidsprosessene rundt ForBedring på andre måter. Gjerne som verneombud, HMS sjef eller arbeid i bedriftshelsetjeneste.

ForBedringsundersøkelsen er en grovkartlegging som skal kartlegge arbeidsmiljøfaktorer og tillate medvirkning fra ansatte. Resultatene peker på en sterk tendens til at informasjon om, og gjennomføring av undersøkelsen er godt implementert. Det kan imidlertid tyde på at oppfølgingsarbeidet ikke blir godt nok gjennomført eller fulgt opp. Psykologisk trygghet trekkes frem som en av de viktigste faktorene for å få til gode handlingsplaner og godt oppfølgingsarbeid. Manglende kunnskap, engasjement og tid trekkes frem som årsaker til at oppfølgingsarbeidet ikke blir tilstrekkelig gjennomført. Oppfølgingen av undersøkelsen er et lederansvar, men leder skal samarbeide med ansatte, verneombud og tillitsvalgt.