Samværsvurderinger i barnevernet etter EMD-dommene
Peer reviewed, Journal article
Published version
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
Original version
Vestvik, H.T., Tuastad, S.E. & Larsen, B.K. (2024). Samværsvurderinger i barnevernet etter EMD-dommene. Fontene forskning, 17(2), 60-73.Abstract
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i flere dommer funnet at norsk barnevern har krenket foreldrenes og barnets rett til familieliv i saker om samvær, adopsjon og gjenforening. Nyere undersøkelser tyder på at disse dommene har ført til endringer i barnevernets praksis, og har skapt bekymring for om sterkere vektlegging av foreldrenes interesser går på bekostning av barnets interesser. I denne studien ser vi nærmere på hvordan EMD-dommene påvirker barnevernsansattes vurderinger ved å la ansatte diskutere en tenkt case i to fokusgrupper. Funnene viser at de barnevernsansatte lot barnets behov og meninger legge premissene for vurderingene, samtidig som de diskuterte og forsøkte å ta hensyn til prinsippet om familiegjenforening i vurderingene. I den siste delen diskuterer vi hvordan utviklings- og tilknytningsteorien som rådende teori i barneverntjenesten kan stå i veien for føringene fra EMD. Studien kan bidra til å kaste nytt lys over den sammensatte situasjonen barneverntjenesten står i etter EMD- dommene. Visitation Assessments in Child Welfare Services Following ECHR Judgements
The European Court of Human Rights (ECHR) has found in several judgments that Norwegian child welfare services have violated the parents’ and child’s right to family life in cases concerning visitation, adoption, and reunification. Recent studies suggest that these judgments have led to changes in child welfare practices, raising concerns that a stronger emphasis on the parents’ interests may come at the expense of the child’s interests. In this study, we examine how the ECHR judgments influence child welfare workers’ assessments by having them discuss a vignette in two focus groups. The findings showed that the child welfare workers allowed the child’s needs and opinions to set the premises for their assessments while also discussing and attempting to consider the principle of family reunification in their evaluations. In the final part, we discuss how developmental and attachment theory, as the prevailing theory in child welfare services in Norway, may be an obstacle to the guidelines from the ECHR. The study can help shed new light on the complex situation faced by child welfare services following the ECHR judgments.