Sykepleierens rolle i helseberedskapen under en samfunnskrise

Abstract

Bakgrunn: Dagens verdensbilde er preget av uro og ustabilitet som stiller strengere krav til, og legger mer press på helsevesenet. I Norge ønsker man å etablere en «motstandsdyktig helseberedskap». Sykepleiere utgjør en viktig del av helseberedskapen og står i frontlinjen når det oppstår kriser og katastrofer i samfunnet.

Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å utforske hvilken rolle sykepleieren har i helseberedskapen under en samfunnskrise som krig, krise og katastrofe.

Metode: I oppgaven har jeg anvendt en kvalitativ tilnærming med integrativ litteraturoversikt som metode. Gjennom systematiske søk i aktuelle databaser identifiserte jeg aktuelle empiriske og fagfellevurderte forskningsartikler. Artiklene ble analysert, og funnene kategorisert og vurdert opp mot aktuelt teoretisk rammeverk.

Resultater: Det systematiske søket identifiserte fem kvalitative forskningsartikler, alle publisert innen de siste 10 årene og omhandler Covid-19-pandemien. Analysen av resultatene indikerer at sykepleiere måtte løse oppdrag under krevende omstendigheter og med utfordrende forutsetninger. Sykepleierne måtte håndtere ressursmangel, omfordeling og endring av arbeidsoppgaver, økte krav til kompetanse og selvstendighet, stigmatisering og økt emosjonell belastning.

Konklusjon og implikasjoner: Sykepleiere opplevde at rollen endret seg på flere områder som berørte operasjonelle forhold, faglige og profesjonelle forhold, og psykososiale forhold. Resultatene indikerer et behov for styrket beredskap gjennom tilgang på ressurser, opplæring og samarbeid, og utvikling av sykepleierens kompetanse og selvstendighet, gjennom fagutvikling og praktisk erfaring.