Sykepleierens støtte til pårørende ved spiseforstyrrelser

Abstract

Bakgrunn: Spiseforstyrrelser er et stadig økende samfunnsproblem, og kunnskapen om lidelsen er fortsatt begrenset både i befolkningen og helsevesenet. Usikkerheten gjør at man unngår å gripe inn, til tross for tydelige symptomer. Økt kompetanse på feltet er avgjørende for å sikre helhetlig og effektiv behandling.

Hensikt: Utforske sykepleierens rolle i å støtte pårørende til unge pasienter med spiseforstyrrelser, og hvordan støtten påvirker pårørendes evne til å håndtere situasjonen.

Metode: Vi har foretatt en integrativ litteraturoversikt, hvor dataene fra fem vitenskapelige forskningsartikler er analysert etter Fribergs analysemodell (Friberg, 2017, s. 148-150). Samtlige artikler anvender kvalitativ metode i sin forskning.

Resultater: Familiene opplever pårørenderollen som fysisk og psykisk krevende, og mange uttrykker ønske om økt informasjon. Likevel føler de seg avvist av helsepersonell som viser til taushetsplikten. Når sykepleieren legger til rette for familieinkludering, viser funnene at dette gir familien høyere familiestøtte, økt sykdomstro, styrket emosjonell funksjon og bedre livskvalitet.

Diskusjon: For å fremme et godt samarbeid med pårørende, er det avgjørende at sykepleieren etablerer et tillitsforhold. Samarbeid bidrar til et støttende miljø hvor familien får bedre muligheter til å mestre både livssituasjon og sykdomsbelastning. Dette styrker familiens evne til å støtte pasienten og samtidig bidrar til et bedre behandlingsforløp.

Nøkkelord: Sykepleier, pårørende, familie, spiseforstyrrelser, behandling, kunnskap, samtaleintervensjoner og inkludering.