Øvelse gjør mester? Realistisk trening i undervanns-evakuering fra helikopter

Abstract

Formål: Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan forskjellige treningsregimer påvirker læring, oppnåelse av ferdigheter og mestring, blant offshorepersonell som skal ha opplæring til bruk av trykkluftbasert nødpustesystem (Kategori A) ved grunnleggende sikkerhetskurs. I tillegg er et viktig element om oppfattelsen av risiko påvirker dette. Dette skal gjøre offshorepersonellet rustet til å kunne evakuere fra helikopterkabin under vann med hjelp av nødpustesystemet, om de skulle bli utsatt for en slik nødsituasjon.

Metoder: Studien benytter kvantitative metoder i form av en frivillig spørreundersøkelse fra deltakere ved sikkerhetskurs i Canada og Danmark. Deltakere i Danmark trener på grunt vann i basseng etter Opito-standarden. Deltakere i Canada trener både på grunt vann, men også ved undervannsevakuering i helikopter-simulator. Deltakere melder seg på undersøkelsen ved å skanne en QR kode fra mobiltelefonen sin. Begrensinger: Den er begrenset til et mindre antall deltakere fra to nasjoner med ulike treningsregimer, noe som kan begrense generaliserbarheten til andre kontekster. I tillegg ble det ikke samlet inn data over lengre tid, noe som gjør det vanskelig å vurdere langtidseffektene av realistisk trening på ferdighetsbevaring.

Faglig bidrag: Det teoretiske rammeverket består blant annet av risikopersepsjonsteorier fra Slovic (1987), risikokommunikasjon fra Renn (1985), kompetanse i form av ferdigheter, læring og mestring fra Lai (2021) og faktorer rundt underevakuering fra Taber et al. (2016).

Funn: Empiriske funn fra to ulike treningsregimer ble analysert og sammenlignet. Resultatene bidrar med et oppdatert bilde til den eksisterende forskningen ved å måle og sammenligne effektene av realistisk trening med Kategori A EBS i ulike nasjonale kontekster, noe som ikke har vært utforsket i denne sammenhengen tidligere. Funnene viser at deltakerne som gjennomgår mer helhetlig og realistisk trening, som i Canada, oppnår like ferdigheter og lik mestringstro enn de som følger Opito-standarden. De rapporterer likevel at de får bedre læringsutbytte av den mer realistiske treningen. Samtidig opplever disse deltakerne noe høyere grad av risiko under treningen. Derimot var graden av risikopersepsjon lavere enn forventet, ut ifra treningsopplegget som bærer med seg risiko. Resultatene viser også at deltakere i Canada mener de bør trene oftere, enn deltakerne i Danmark

Konklusjoner: Studien konkluderer med at realistisk trening med Kategori A EBS gir et godt læringsutbytte i Canada, men også at opplæringen i bruk av Kategori A EBS som gjennomføres etter Opito standarden gir deltakerne et godt grunnlag for å tilegne seg ferdigheter og mestringstro. Det konkluderes også med at deltakere i Canada opplever treningen noe mer risikofull, som er naturlig da den fører med seg økt risiko, men at de har håndtert dette på en god måte, trolig gjennom risikokommunikasjon. Det konkluderes videre med at Kategori A EBS er det foretrukne nødpustesystemet i form av brukervennlighet. Avslutningsvis trekkes det frem at øvelse gjør mester, men det er mange faktorer som bidrar og må være på plass for å skape en mester, både hos individet, og ved rammebetingelsene rundt treningssituasjonen

Stikkord: Kategori A EBS, helikopter-simulator trening, undervannsevakuering (HUET), risikopersepsjon, ferdigheter, mestringstro, realistisk trening, risikokommunikasjon, offshore helikopter-sikkerhet

Aim: The purpose of this thesis is to examine how different training regimes affect learning, skill acquisition, mastery, and risk perception among offshore personnel receiving training in an emergency breathing system (Category A) during basic safety courses. The goal is to prepare offshore personnel to be capable of evacuating from a helicopter cabin underwater using the emergency breathing system, if they are exposed to such an emergency.

Methods: The study uses quantitative methods in the form of a voluntary survey conducted with participants in safety courses in Canada and Denmark. Participants in Denmark train with Category A EBS in shallow water in a pool following the OPITO standard. Participants in Canada train both in shallow water and in underwater evacuation using a helicopter simulator (HUET). Participants enroll in the survey by scanning a QR code with their mobile phones.

Limitations: The study is limited to a smaller number of participants from two nations with different training regimes, which may limit its generalizability to other contexts. Additionally, no long-term data were collected, making it difficult to assess the long-term effects of realistic training on skill retention. State-of-the-art: The theoretical framework includes risk perception theories from Slovic (1987), risk communication from Renn (1985), competence in terms of skills, learning, and mastery from Lai (2021), and factors related to underwater evacuation from Taber et al. (2016).

Findings: Empirical findings from two different training regimes were analyzed and compared. The results contribute to an updated perspective to existing research by measuring and comparing the effects of realistic training with Category A EBS in different national contexts, something that has not been previously explored in this context. The findings show that participants who undergo more comprehensive and realistic training, such as in Canada, achieve similar skills and mastery levels as those following the OPITO standard. However, they report a better learning outcome from the more realistic training. At the same time, these participants experience a slightly higher level of perceived risk during the training. Nevertheless, the degree of risk perception was lower than expected, given the inherent risks of the training setup. The results also indicate that participants in Canada believe they should train more frequently than participants in Denmark.

Conclusions: The study concludes that realistic training with Category A EBS provides a solid learning outcome in Canada, but that training on the use of Category A EBS conducted according to the OPITO standard also gives participants a strong foundation for acquiring skills and mastery. It also concludes that participants in Canada perceive the training as somewhat riskier, which is natural given the increased risks involved, but that they have managed this well, likely due to effective risk communication and other actions. The study further concludes that Category A EBS is the preferred emergency breathing system in terms of usability. Lastly, it highlights that practice makes perfect, but many factors contribute and must be in place to create mastery, both at the individual level and in the broader framework surrounding the training situation.

Key words: Category A EBS, helicopter-simulator training, underwater evacuation (HUET), risk perception, skills, mastery, realistic training, risk communication, offshore helicopter safety