| dc.description.abstract | En gjennomgang av regelverket, viser at krav til utforming av rømningskonsept for boligblokker har
endret seg vesentlig i nyere lovverk og forskrifter. Ut over de endrede kravene til rømningskonseptet,
har de generelle kravene til brannmotstand på bærende konstruksjoner, branncelleinndeling, materialers
branntekniske egenskaper og lignende stort sett vært identiske siden byggeforskrift av 1969.
Problemstillingen i denne oppgaven er å vurdere effekten av endringene i regelverket knyttet til
rømningskonsept, sammenlignet med andre variabler som kanskje i like stor grad påvirker
brannsikkerheten i en boligblokk. Eksempler på dette er automatisk brannalarmanlegg, sprinkleranlegg,
leilighetens størrelse og leilighetens takhøyde. Hensikten med oppgaven er ikke å beskrive utviklingen i
risikonivå i regelverket, men å kartlegge mulige alternative branntekniske konsepter, samt beskrive
brannsikkerheten forbundet med disse.
Gjeldende byggeforskrifter (tekniske forskrifter av 1997) angir funksjonsbaserte krav. Dette innebærer
at det generelt kun stilles kvalitative krav til brannsikkerhet i forskriften. Konkrete løsningsmodeller
som vil tilfredsstille forskriftens funksjonskrav, er angitt i veiledning til forskriften. Hensikten med en
funksjonsbasert forskrift er å åpne for alternative løsningsmodeller, som på en billigere og bedre måte
ivaretar forskriftens krav. Det er den ansvarlige branntekniske rådgiveren som prosjekterer og
dokumenterer de alternative løsningsmodellene.
Forskriftsteksten er imidlertid utformet med enkelte detaljkrav, slik at enkelte branntekniske
løsningsmodeller må utelukkes før de kommer til utredning. Et eksempel på et slikt detaljkrav, og som
har stor betydning for denne oppgaven, er følgende (TEK: § 7-27 pkt 3):
”Fra branncelle skal det være minst én utgang til:
- sikkert sted, eller
- rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til
forskjellige rømningsveier eller sikre steder.”
Denne formuleringen kan være uheldig, ettersom den utelukker løsningsmodeller med bare ett
trapperom. Kostnadseffektive løsningsmodeller, som i større grad inviterer byggherrer og entreprenører
til effektive brannsikringstiltak, som brannalarmanlegg og sprinkleranlegg, blir gjerne forkastet til fordel
for preaksepterte løsningsmodeller med to trapperom, uten brannalarmanlegg og sprinkleranlegg.
Det er grunn til å tro at konseptmessige tiltak som påvirker brannsikkerheten i hver enkelt leilighet, har
en annen betydning for brannsikkerheten i boligblokken, enn tiltak som påvirker boligblokken generelt.
Eksempelvis vil et sprinkleranlegg aktiveres og påføre vann på brannen tidlig i brannforløpet, mens et
trapperom vil være tilgjengelig for personer som kommer seg ut av startbrannleiligheten, samt naboer.
Med utgangspunkt i at de fleste mennesker omkommer i sin egen leilighet, kan det tenkes at installasjon
av sprinkleranlegg har større effekt på antall omkomne, enn antall trapperom har.
For å undersøke effekten av ulike branntekniske tiltak med hensyn til brannrisiko, sammensatt i
forskjellige branntekniske løsningsmodeller, er det benyttet brannmodeller for brann- og
røyksimuleringer. Resultatene fra simuleringene er brukt som underlag for en risikoanalyse, som brukes
til å sammenligne de utvalgte branntekniske løsningsmodellene.
Simuleringene er utført med beregningsprogrammet FDS (Fire Dynamics Simulator), utviklet av NIST
(National Institute of Standards and Technology, USA). FDS er en beregningsmodell basert på CFDteknologi
(Computational Fluid Dynamics). | en |
