Hvordan implementere ALARP i V&M prosjekter?

Abstract

Formålet med denne oppgaven var å finne ut hvordan man kan implementere ALARP i vedlikehold og modifikasjonsprosjekter (V&M) prosjekter i Aibel. ALARP Står for As Low As Reasonably Practiable, og kommer fra den britiske arbeidsmiljøloven. I Norge blir ALARP oversatt til så lavt som praktisk mulig, og går ut på å redusere risikoen så langt som det er praktisk mulig. Krav til risikoreduksjon er forholdsvis nytt, og trådde i kraft 1.1.2002. Kravet er underlagt rammeforskriften § 9, og de siste årene har det vært et økt fokus på dette området. For uten at risikoen skal reduseres så langt som praktisk mulig, så er det et annet viktig element som sier at ”kostnadene ikke må stå i vesentlig missforhold til den risikoreduksjonen som oppnås”. (Petroleumstilsynet (Ptil), 2001, s. 7). Det vi si at kostnadene ikke må være høyere enn den risikoreduksjonen man oppnår. Krav til risikoreduksjon er ofte mer kjent som ALARP prosess. Uten om kravet i rammeforskriften § 9, så er det ikke utviklet noen mal eller veiledning for hvordan en skal utføre en ALARP prosess. Det er derfor opp til hvert enkelt selskap å tolke forskriften og innføre en metode for gjennomføring av denne prosessen. I denne rapporten blir det sett på nærmere på hvordan ALARP prinsippet praktiseres i Storbritannia, og det blir gjennomgått og diskutert om det er nok å bruke kost – effektivitet/kost – nytteanalyse ved implementering av ALARP. Begge analysene har fokus på kostnader, men resultatmessig er de veldig forskjellige. Ut i fra diskusjonen rundt implementering av ALARP ved bruk av kost – effektivitet/kost – nytteanalyse, blir det i kapittel 4 presentert en mal for gjennomføring av ALARP prosess i vedlikehold og modifikasjonsprosjekter. I malen blir det presentert elementer som; identifikasjon av risikoreduserende tiltak, hvordan en skal gjennomføre selve ALARP prosessen, og dokumentasjon og ALARP register. Ved identifikasjon av risikoreduserende tiltak er det viktig at man har en god beskrivelse av aktiviteten som skal gjennomføres, hvilke uønskede hendelser som kan inntreffer og hva konsekvensene utfallet kan få. Ved identifisering av tiltak må man søke så brett grunnlag som mulig, og ta alle forslag seriøst. Beskrivelse av tiltaket, hvordan tiltaket gjennomføres og effekten av tiltaket, er viktige elementer i denne delen. Selve ALARP prosessen blir delt opp i tre deler. Her gjennomføres det analyser av tiltaket, evaluering av andre faktorer, før man til slutt tar en beslutning om tiltaket skal implementeres eller ikke. I hver del blir det gjennomgått viktige faktorer som må være med og hvorfor man må ta hensyn til disse. Tilslutt blir det presentert et ALARP register. Her blir alle tiltak registrert, uavhengig om de er blitt implementert eller ikke. ALARP prinsippet inneholder også ”omvendt bevisbyrde”. Det vil si at alle ”tiltak skal implementeres, så sant det ikke kan dokumenteres urimelig misforhold mellom kostnadene og nytten”. (Aven, 2007, s. 118). På dette grunnlag er det laget et forslag til registrering av disse tiltakene, med link til ALARP registeret. I forbindelse med oppgaven ble det også gjennomført tre eksempler, der malen for gjennomføring av en ALARP prosess i V&M prosjekter ble brukt.