Usikkerhetsstyring: forskjell på trussel og mulighetsorientering

Abstract

Oppgaven består av følgende kapitler: 3.0 Innledning: Jeg ønsker i denne oppgaven å rette søkelyset mot usikkerhetsstyring i prosjekter for å se hvordan en tar hensyn til de usikkerhetene en treffer på i en prosjektgjennomføring. Det ønskes da å rette spesielt søkelys mot å se om man har evne til utnytte mulighetene som ligger i usikkerhet og ikke bare konsentrere seg om trusler. Bedriftene som jeg skal følge i denne oppgaven driver sin virksomhet innenfor den medisintekniske industrien i Norden. Det er derfor verdt å merke seg at den konklusjonen som til slutt tas anses å gjelde kun innenfor denne industrien i Norden. 4.0 Problemstilling: Problemstillingen gjelder for prosjekter i den medisintekniske industrien i Norden: 1. Tar de i den medisintekniske industrien hensyn til de usikkerheter man møter på? 2. Har de evne til å utnytte de mulighetene som ligger i usikkerhet? 5.0 Teori: Usikkerhet består av både trusler og muligheter. Trusler er usikkerhet som påvirker prosjektet i negativ grad mens muligheter kan påvirke prosjektet i positiv grad. Tidligere var mye av søkelyset omkring usikkerhetsstyringen i prosjekter rettet mot hvilke trusler man var utsatt for mens man i den senere tid har konsentrert seg mer og mer om å ta vare på mulighetene. For å belyse dette temaet presenterer jeg da David Hillsons usikkerhetsmodell for hvordan en kan styre usikkerhet. I tilegg listes det opp utvalgte suksesskriterier for hvordan en på en vellykket måte skal kunne realisere muligheter som ligger i usikkerhet. Disse er utarbeidet ved Norsk Senter for prosjektledelse (NSP). 6 6.0 Metode: Studien bygger på en kvalitativ undersøkelsesmetode hvor jeg skal analysere et alt innhentet intervjumateriale i forhold til problemstillingen i oppgaven. Intervjumateriellet som jeg skal benytte meg av i analysearbeidet tar for seg fire prosjekter i fire ulike bedrifter. Bedriftene har fått navnet Alfa, Bravo, Charlie og Delta. 7.0 Analyse: Jeg presenterer her en analyse av intervjumateriellet hvor David Hillsons usikkerhetsmodell for hvordan en kan styre usikkerhet er benyttet som analyseverktøy. Det presenteres her ulike tabeller som gir oss tallsvar på hvor mange tiltak de har iverksatt i de ulike kategoriene for trusler og muligheter i forhold til usikkerheter identifisert. I tillegg presenteres det en liste fra hver bedrift som gir en oversikt over teoretiske funn jeg har gjort i forhold til det å ha evner til å realisere muligheter. 8.0 Drøfting: Her drøftes de teoretiske funnene jeg gjorde meg i analysearbeidet for å se om de tar hensyn til usikkerhetene de møtte på. Her benytter jeg meg av NSP´s suksesskriterier for å se hvilke evner de har til å realisere muligheter. De tallmessige funnene som er presentert i analysedelen vektlegges ikke i særlig grad i denne drøftingen da jeg ønsker å vektlegge de teoretiske funnene for å finne svar på problemstillingen i oppgaven. Dette fordi jeg mener at en får en mest mulig riktig og rettferdig vurdering av hver bedrift på denne måten. Det drøftes her blant annet hvilken rolle prosjekteier har hatt, hvor fleksible de har vært i utformingen av produktet og hvilke fokus de har hatt på muligheter og trusler. I drøftingen fremkommer det at de fire ulike bedriftene gjør mye riktig i prosjektgjennomføringen i forhold til det å ha evne til å realisere muligheter. 9.0 Konklusjon: Fra drøftingen har det fremkommet at de i den medisintekniske industrien har fokus på usikkerhetene de møter på og i tillegg viser de evne til å ta vare på mulighetene som ligger i usikkerhet. Konklusjon spørsmål 1: De tar hensyn til usikkerhetene de møter på. Konklusjon spørsmål 2: De har evne til å utnytte de mulighetene som ligger i usikkerhet.