| dc.description.abstract | Den nye byggherreforskriften ble gjort gjeldende 1.jan 2010 og erstattet forskriften fra 21.april 1995. Forskriften er hjemlet i arbeidsmiljøloven, og gjennomfører EF-direktiv 92/57/EØF i Norge. Rådsdirektivet (92/57/EØF) peker på at dårlig planlegging under forberedelsen av prosjektene bidrar til halvparten av ulykkene på byggeplassene. Etter at den nye BHF ble gjort gjeldende, har det for den prosjekterende vært knyttet usikkerhet til hvordan man skal etterleve forskriftens plikter og krav, spesielt med tanke på de nye utfordringene med gjennomføring av risikovurderinger.
Mange bedrifter bruker i dag et helhetlig styringssystem som både skal dekke offentligrettslige og privatrettslige krav. Slik er også den nye byggherreforskriften dokumenter hos MC.
Det finnes i dag liten oversikt over det konkrete risikonivået i byggebransjen basert på risikostudier, slik man f.eks. har i offshore bransjen. Arbeidstilsynet, som bl.a. har tilsyn med bygg- og anleggsnæringen har liten eller ingen måling av risikonivå i byggebransjen. På dette grunnlaget er det også vanskelig å si noe sikkert om hva som forårsaker den store risikoen arbeidere utsetter seg for på en bygge- og anleggsplass. Vi vet at ulykker skjer, men vi vet lite om de bakenforliggende årsakene.
En byggeplass er et komplekst miljø med mange arbeidsoperasjoner som foregår tett, og det er nesten ikke til å unngå at ulykker vil skje. En risikovurdering vil kunne begrense mulighetene for og konsekvensene av en ulykke, men ikke forhindre den.
Enkelte studier har på dette grunnlaget forsøkt å vurdere den risikoen som er i byggebransjen, bl.a. ved å se på de skadene som forekommer, og ved intervjuer kartlegge hva som var årsaken til ulykken. Tiltak for å redusere tidspress bør i alle tilfeller vurderes, da dette viser seg å være en viktig risikofaktor. Studier i Nederland og Danmark(Orm-prosjektet/DanWorm) har forsøkt å utvikle en modell for risikovurderinger og forebyggelse av arbeidsulykker bl.a. i byggebransjen. Modellene har vist seg å være svært kompliserte i bruk, men denne oppgaven har valgt å kun se på enkelte deler av studien foretatt i Danmark, f.eks. hvordan identifikasjon av mulige risikosituasjoner kan forbedre de risikovurderinger som gjøres i forbindelse med byggherreforskriften av Multiconsult.
Ved gjennomgang av BHF er det klart at det ikke eksisterer noen spesifikke krav utover at en risikovurdering skal gjennomføres for å bedre forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø for arbeidstakeren på bygge- og anleggsplasser. Det er med andre ord ingen krav om å tallfeste den risikoen man identifiserer, eller noen konkrete krav om bruk av en spesifikk risikoanalysemetode. Hensikten med risikovurderinger må uansett være å kartlegge risiko, slik at man er best mulig rustet til å iverksette aktuelle tiltak så tidlig som mulig.
Konklusjonen i oppgaven kan enklest oppsummeres med en tiltaksliste for å forbedre de risikovurderingene som i dag utføres i forbindelse med BHF:
Tiltaksliste for å utføre en mer komplett risikovurdering:
Ha mer fokus på alle fasene av en risikovurdering, der man i MC tilfelle spesielt bør vektlegge planlegging og hvordan dette dokumenteres. Det er først og fremst kravet i BHF som er styrende for at en risikovurdering skal gjennomføres; dermed bør man også vektlegge at aktuelle faser som gjennomføres dokumenteres godt.
Ved en utført risikoanalyse bør man ved bruk av risikotall være mer kritisk til bruk av risikoprodukt ved vurdering av risikoreduserende tiltak.
Det er i diskusjonen gitt et forslag til hvordan man på en mer oversiktlig måte kan identifisere de ulike risikosituasjonene. Ved å bruke en grovere inndeling på risikovurderingen innledningsvis, vil man kunne sortere de risikoreduserende tiltakene risikoevalueringen kommer frem til. Denne fremgangsmåten må vurderes i forhold til det detaljeringsnivået man ønsker, kravene i BHF og kompleksiteten i byggeprosjektet.
Det bør være et overordnet mål at man på sikt kommer frem til en fremgangsmåte for risikovurderinger som brukes av hele bransjen. Dette vil nødvendigvis måtte bli utformet i en veiledning til BHF. Alternativt at man bruker NS 5814:2008 som en referanse ifht. BHF.
MC`s mål innenfor HMS konkretiserer at ”det skal være en styrende parameter for gjennomføring av deres oppdrag, og skal ivaretas gjennom planlegging og utførelse på lik linje med funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn”. Med tanke på at HMS skal være en styrende parameter vil det være aktuelt å se på om man ønsker å ta risikovurderinger et steg videre, der man f.eks. ikke bare utfører risikovurderingen med tanke på at det er et myndighetskrav, men at man ser en merverdi med tanke på økonomi, omdømme og kvalitet. | en_US |
